Årsaken er tittelen på hennes fjerde album, kalt «Morning Hours», der tittellåten ifølge opphavskvinnen handler om disse morgentimene når dagen ennå ikke er fylt av inntrykk, og sinnet fremdeles er rent og uskyldig.

Men det kan altså godt være litt utpå dagen, helt avhengig av når Rebekka Bakken står opp.

Musikkrøtter

Hun reiste tidlig ut i verden, etter at hun oppdaget at verden så annerledes ut enn sett fra Norge – og at hun dermed ble bedre kjent med seg selv.

– Da oppdaget jeg hvem jeg var, når jeg ikke så meg selv gjennom fortidens øyne, er Rebekkas forklaring. For tiden nyter hun utsikten fra et svensk gårdsvindu – der alt hun ser, er hester.

– Det er helt vidunderlig, for jeg får nok storbyliv ellers! sier den norske sangeren, som har bodd i New York og i Wien i en årrekke, og har sitt største publikum i de tysktalende landene i Europa.

Men nå er Rebekka Bakken ute på en liten turné i Norden, i kjølvannet av en plate hun selv føler at hennes norske røtter er å høre. For hun vokste opp i Lier, og har også røtter på Frøya.

– Musikken jeg hørte på da jeg var barn og ung tenåring må ha festet seg. Det var folketoner, og den klassiske musikken jeg spilte på fiolin. Men jo mer jeg tillater dét å skinne gjennom, hører jeg også hvor mange andre ting – fra helt andre plasser – jeg også liker å høre på, sier Bakken til NTB.

Fin uten sminke

«Morning Hours» er hennes fjerde album, etter solodebuten med «The Art of How to Fall» i 2003, som ble fulgt av albumene «Is That You» i 2005 og «I Keep My Cool» i 2006.

Og for første gang har hun funnet seg en produsent – amerikanske Craig Street, som har jobbet med størrelser som Norah Jones, K.D. Lang, Cassandra Wilson, Manhattan Transfer og Ryan Adams.

– Jeg har lett i mange år. Plateselskapet foreslo Craig, jeg lyttet gjennom ting han har produsert, og hørte ingen «egen» sound. Det var bra, for jeg vil at mitt skal frem; mine låter uten andres farge, sier hun tilsynelatende selvsikkert.

Men likevel ble albumet sterkt å lage, innrømmer Rebekka – fordi Craig Street fikk henne til å la låtene få slippe til uten jåleri, og la dem stå mer alene.

– Jeg drømte til og med at han sa til meg «så fin du er uten sminke»! Han fikk meg til å tro på at de er bra, uten at de trenger så mye ekstra.

Mamma fornøyd

Rebekka Bakken forteller at hun trenger å skrive låter. Det gjør hun ofte på pianoet.

– Enten jeg er sliten, eller jeg er glad, så spiller jeg.

Hun er mindre opptatt av sjangre, og mener hun ferdes fritt i sitt eget, musikalske landskap. Anmelderne trekker frem jazz så vel som pop i uttrykket, og «Morning Hours» har også fått med seg litt amerikansk folkpreg – inspirert av landet hun spilte den inn i.

– For meg er teksten, melodien og stemmen min tre ulike uttrykksformer, som jeg prøver å gjøre til en symbiose.

Nå har Rebekka Bakken igjen én konsert i Norge, førstkommende lørdag på Nasjonal Jazzscene i Oslo, etter en kort svingom i Danmark, mens Sverige allerede er unnagjort.

– Plateselskapet ville prøve Norden nå, selv om jeg er fornøyd med publikummet jeg har nedover i Europa. Og mamma synes det er så hyggelig at jeg spiller her i Norge! (ANB-NTB)