Jublende hattfjelldalinger rodde i land seieren i dameklassen, noe de også gjorde i fjor.

– Det blir jevnt hver gang vi spiller finale, men vi har en egen evne til å vinne til slutt. Kanskje det var kampropet "en to tre, RO NED" som hjalp oss, sier de.

Nytt lag

Av forskjellige årsaker var det nesten total utskifting på årets utgave av Hattlaks.

– Vi hadde rett og slett problemer med å stille lag, men i siste liten fikk vi hjelp av Marita Undhjem Kristiansen, sier Mette Gjørsvik.

– Vi er et slitelag som aldri gir opp, og de nye spillerne skled godt inn i laget. Bjørnhild Lande bidro også meget godt med knallharde smasher, sier hun.

Så vidt finale

Årets turnering kunne stoppet i semifinalen da Hattlaks møtte Mandagsklubben. Disse to lagene har ofte møttes i finaler, og i år hadde de et meget jevnt oppgjør i semien som endte 27-26 til Hattlaks.

– Da lå vi under med ett poeng når siste serve gikk, men klarte å slite til oss poenget og få uavgjort. I den avgjørende serven var det vi som var roligst og vant det avgjørende poenget, skryter Mette Gjørsvik.

I finalen møtte de Syv Søstre som de hadde beseiret med 10 poeng i innledende puljespill.

I første sett i finalen var det meget jevnt til 13-13, men dra dro hattfjelldalingene litt ifra. Mot slutten kom Syv Søstre sterkt, men det ble en knapp seier til Hattlaks.

I det andre settet var Syv Søstre oppe i 12-6 før hattfjelldalingene våknet.

– Igjen var det kampropet som hjalp oss, sier Mette Gjørsvik.

– I volleyball betyr det mye å ikke "miste hodet". Vi kjempet oss tilbake og vant, og er jublende glade, sier mette.

Fornøyd leder

Turneringsleder Lennart Berg i bedriftsidrettslaget til Helgeland Arbeiderblad var en fornøyd mann etter turneringen søndag.

– 52 lag på plass i hallen og 110 innledende kamper fredag og lørdag gikk som smurt. Søndagens sluttspill med finaler gikk også etter programmet, og jeg tror vi kan utrope årets utgave til den beste, gliser Berg.

Det hele startet i 1975, og etter 35 år er det fremdeles nok av lag som vil være med.

– Deltakerne har allerede begynt å spørre om neste år. Vi har sagt at vi tar ett år av gangen, men vi fortsetter vel, sier han.