Over 20.000 har funnet ut at Rena-Lillehammer er en passe stor utfordring, og rittet ble fulltegnet i løpet av 90 sekunder sist. Løypa er lang, men ikke spesielt tung når det er tørre forhold.

Du blir tatt veldig godt vare på underveis, og du har alltid noen å sykle sammen med. Birken er dessuten et status-ritt.

Og det er litt av tilfredsstillelse å rulle over Birkebeinern skistadion, styre nedover balettbakken, runde unnarennet i OL-bakken og trille i mål ved Håkons hall.

Gjørmehav

Det er ikke ofte at Birken har så dårlige forhold som i år. Fredag bøttet det ned, og det fortsatte natt til lørdag og ganske langt utover dagen

Ufyselig før start for de fleste, og det var nok flere enn meg som lurte på hvordan dette skulle gå.

Etter 17-18 kilometer nådde vi første terrengparti som i år var omgjort til et sammenhengende gjørmehav.

Det gikk ikke fort, og de som trodde de kunne vinne noen plasser med å løpe gjennom skogen kom fort tilbake til gjørma.

Her var det bare å gå sammen med de andre på lang lang rekke.

Sykkelvask

Syklene fikk gjennomgå i gjørma, og det var helt nødvendig å få vekk gjørma fra giret. Mange benyttet den naturlige sykkelvasken på slutten av gjørmepartiet. En bekk som vanligvis lett kan forseres hadde blitt til ei lita elv. Her stoppet de fleste og dukket sykkelen under vannet.

Bakdelen var selvsagt at du sto til knærne i kaldt vann, og jeg fikk merke det videre utover. I 70 kilometer hadde jeg ikke følelse i tærne. Litt ille var det også at nesten halvparten av girene sluttet å virke.

Rosinbakkene

De beryktede Rosinbakkene er noe alle snakker om - og frykter etter 55 kilometer og tunge bein.

Og det meste stemte, men for oss som kommer fra Mosjøen er det ikke noe å være redd for. 1500 meter med stigning er hardt, men når det ikke er brattere enn Andåsbakken er det overkommelig.

Og en pakke rosiner midt i bakken var en fin oppmuntring mens krampen begynte å herje i lårene.

Ferdig etter 70

Birken er 95 kilometer, men slutter etter 70. En påstand som det mye sant i, for etter Sjusjøen begynner det å bikke nedover. Og da er mesteparten av de to og ei halv milene lettkjørt.

Et nytt parti med kjerrevei var også ganske morsomt, og farten var høy. En perfekt avslutning på løpet.