"Jenter i kuling" kaller de seg, og ekspedisjonsleder Silje Haaland, som er fra Drevvatn, har med seg Ingrid Langdal og Saskia Boldingh på turen fra sørspissen av Grønland til langt, langt nord.

– Jeg er imponert, sier Lars som er hjemmeværende støtte for jentene og har gitt dem oppdateringer på været og har skrevet rapporter på nettstedet www.jenterikuling.com.

250 mil med drage

Ingen reine jentelag har gjort dette før, og det blir sikkert lenge til noen andre kiter 250 mil fra sør til nord over Grønland. Kiting er bruk av drager av forskjellig størrelse og utforming, og ekspedisjonen hadde også med seg skiseil.

– De klarte målet sitt med å tilbakelegge distansen på mellom 30 og 40 dager. Matrasjoner hadde de for 60 dager, så jentene var forberedt på å bruke lang tid, sier Lars som er samboer med Ingrid, og selv bruker drage så ofte han kan.

– Utfordringen for jentene var å trekke med seg så mye utstyr i pulk. Det blir litt annerledes å kite når du har en svær pulk bak deg, sier han.

God vind

Turen tok 33 døgn, og det var nær den oppsatte minstetida.

– For ei uke siden ble de litt sure og nedbrutte da lavtrykk med uvær nådde dem. De lå værfaste da vinden var 15 sekundmeter og sikten var pluss minus 100 meter, sier Lars som har gitt dem værmelding over satellittelefonen.

– De har ringt meg opp og jeg har brukt tilgjengelig materiale fra nettet. Den norske værmelderen Storm viste seg å være den beste, og jeg kunne gi dem været for de koordinatene de ønsket.

På de beste dagene har ekspedisjonen ligget på 17 til 30 mil, og rekorden ble 313 kilometer på 22 timer. Da var det ideell vind, og den distansen er det kanskje ikke mange jenter som har klart. En ekspedisjon over Grønland i 2005, med gutter på laget, klarte 40 mil på 24 timer.

Norge på langs

For å få et begrep om hvor langt de har stått på ski er avstanden omtrent den samme som distansen fra Nordkapp til Lindesnes.

De startet med fly fra Danmark til Nuuk, og videre med lokalfly til startstedet i Narsarsuaq. Derfra ble det båt så nært som mulig isbreen Qaleragdlit, og klatring opp på breplatået.

På det høyeste har jentene vært oppe på 2.500 meter over havet og turen endte i nærheten av Qaanaaq.

De startet fra Norge 16. juni og spente på seg skiene 19. juni.

– Den første uka var hard, og det var ikke fritt for at de slet litt med tilvenning og ømme muskler. Etterpå har det gått over all forventning, og det er bare å la seg imponere over det de har gjennomført, sier Lars Haugan, som venter dem hjem om noen dager.