Sliteren kan i fremtiden skryte av at han har fullført det første terrengetapperittet.

Milslukeren som har gjort det bra både i Vasaloppet, Birkebeinerrennet og andre kraftanstrengelser, legger ikke skjul på at dette er det tøffeste han har gitt seg i kast med i idrettssammenheng de siste årene.

Hansen begrunner det med at den fysiske og psykiske belastningen i et slikt ritt er forholdsvis stor. Det viste seg at de fleste traseene var litt lengre enn det som var forespeilet i forkant. Spesielt fredagens etappe fra Hafjell til Brandbu var i tøffeste laget for mange.

– Det blir kort tid til å restituere seg mellom slagene når du sitter så lenge på sykkelen. Enkelte partier var det jeg vil kalle teknisk utfordrende. Jeg har fortsatt til gode å sykle Den store Styrkeprøven på racersykkel. Planen var at jeg skulle debutere i fjor. Sykdom og skader satte en stopper for det. Jeg vet ikke hvor aktuelt det er etter at jeg nå har fullført dette rittet. Den primære målsetningen til meg og svogeren min Pål-Erik Moen, var å komme seg helskinnet til Oslo, sier han og legger til at målsetningen ble oppjustert etter hvert.

– Vi hadde vi forhåpninger om å bli blant de 30 beste. Den målsetningen ble oppjustert til topp 20 da det gikk så bra i starten.

De ble nummer 12 og var med og kjempet om topp ti-plassering.

– Det er vi naturligvis fornøyd med. Både tiden og plasseringen kunne ha vært bedre. Moen fikk nemlig betennelse i beina, og var ikke kapabel til å sykle for full maskin de siste dagene. Dermed fikk verken jeg eller han tatt ut alt. Jeg føler meg trygg på at vi hadde vært inne blant de ti dersom vi hadde unngått disse problemene. Når det er sagt så var det flere enn oss som hadde tilsvarende utfordringer å stri med, sa mosjøværingen.

Han var mest fornøyd med den andre dagsetappen. Bare åtte par syklet raskere på strekningen mellom Oppdal og Tynset.

– Jeg har også lyst til å skryte litt av arrangementet. Det var bra selv om arrangørene hadde enkelte innkjøringsproblemer, sier han.