– Det ble full pott det, jublet en svett Guro Strøm Solli til sambygding Martin Vatshaug vel over målstreken. Hender klasker sammen i et "high five". Begge er skiløpere og begge løp ifra de andre konkurrentene på landeveismila over Bjørnsfjellet. Men hvorfor Drevja fostrer så raske bein får de problemer med å svare på.

Fikk konkurranse

– Det er ikke så mye annet å gjøre der, ler Strøm Solli. Hun er hjemme i Drevja på sommerferie og tar like så godt løpet over Bjørnsfjellet som ei treningsøkt.

– Det tyngste var de lange, flate strekningene i motvind. Jeg har slitt litt med ei beinhinnebetennelse, men nå er formen oppadstigende, forteller hun. Målet var å slå søsteren Lotte Strøm Solli, som ble fjelldronning på Bjørnsmartnasløpet i fjor. I år måtte Lotte holde seg hjemme fordi hun følte seg litt syk. Til tross for seier, for Guro er løpingen mest en fin form for utholdenhetstrening.

– Jeg er ingen løper, styrken min ligger nok i overkroppen, mener Fjelldronningen selv. Martin Vatshaug var dagens raskeste over fjellet, og ble tikket inn på tida 37.20. Han fikk seig konkurranse av Kurt Nilsen fra Mo som vant veteranklassen. De sprang sammen et godt stykke, men da Martin satte inn ekstrakreftene i langspurten vel nede på Bjørn, måtte Nilsen finne seg i å se at ryggen til Drevjagutten fikk overtaket.

– Klart jeg er fornøyd med å slå han Kurt, men jeg kunne kanskje ha gjort det enda bedre. Jeg hadde rett og slett ikke så mye å gi i bakken, sier Martin Vatshaug.

Gledesrørt

– I dag er jeg 100 kilo lettere, stråler Heidi Vold Lorentzen på telefon fra Dønna. Det er søndag, og årets Bjørnsmartnasløp er vel i mål. Sammen med Gaute Mathisen og Siv Konradsen har hun stått på seint og tidlig for å få tak i premier, få folk til å stille opp og få siste brikker på plass. Men Vold Lorentzen kunne gjerne ha sett at enda flere løpere stilte opp. På forhånd hadde de forventninger om å ta imot 150 deltakere, mens løpsdagen kom med "bare" 95.

– Vi tok kanskje litt hardt i, for vi hadde så lyst til å passere 100. Men neste år må vi få det til, mener Heidi Vold Lorentzen, og legger til:

– Jeg ble glad da jeg så foreldrene komme med ungene sine. Det er kjempeviktig, det er jo tross alt grunnlaget for løperne framover, sier hun. Spesielt deltakere mellom 12 og 16 år ble savnet. Der var det bare to gutter som hadde møtt fram. Likevel, blant de aller yngste er mini-mila en lovende nysatsing i Bjørnsmartnasløpet. Der hadde 39 løpere møtt opp, den yngste på åtte måneder og i barnevogn. Vold Lorentzen lar seg stadig imponere over folk.

– Når ungene kommer i mål er det gledesrørende. Men jeg blir også imponert over den eldste deltakeren vår, som er 72 år og løper mila over fjellet. Og så er jeg glad for at vi har sprekingan med oss, avslutter hun.