Etter en opptrappingsperiode fra 2004-2007 skal næringslivet på Helgeland få opp mot 200 millioner i året i kompensasjon for den økte belastningen de får som følge av bortfallet av den differensierte arbeidsgiveravgiften.

Større sentra

Prosjektleder Helge Moldjord i Nordland fylkeskommune fastslår allerede nå at det meste av midlene vil bli brukt i de store sentraene og industristedene i Nordland. Han viser til at fiskeri, havbruk og jordbruk ikke rammes av omleggingen, og at dette er de viktigste næringene på kysten.

– Bodø blir hardest rammet av bortfallet. Deretter følger de større tettstedene Mo, Narvik og Mosjøen, fastslår Helge Moldjord. Han belegger dette med tall som Møreforskning har funnet fram til for alle kommuner i fylket. Også steder som er avhengige av hjørnestensbedrifter vil kunen bli rammet uforholdsmessig hardt.

Betydelige beløp

Det er likevel betydelige beløp som skal fordeles. Bare for Sør-Helgeland er det snakk om 77 millioner kroner per år fra 2007, og sekretariatsleder Arnljot Arntsen ved Sør-Helgeland regionråd påpeker at nå må fantasien tas i bruk for å finne fram til gode prosjekt som kan gis støtte. Regionrådet hadde før jul det første møtet med næringsliv og politikere, og de skal snart ha neste møte.

Lignende møter skal de kommende dagene gjennomføres i alle de åtte kommunene som er medlemmer i Helgeland regionråd, opplyser regionrådsleder Bjørn Helge Hanssen i Helgeland regionråd. Målet er ifølge Arntsen og Hanssen å få fram best mulig ideer.

Kort frist

Men både næringsliv og politikere har korte tidsfrister å arbeide etter. Allerede 25. januar må de næringsdrivende sammen med regionrådene ha de første planene klare for hva pengene skal brukes til. Da skal Nordland fylkeskommune som koordinerer arbeidet, sy sammen første utkast til handlingsplan. Den skal så ut på høring i regionene før den endelige planen oversendes Kommunal og regionaldepartementet i april.

Må bli enige

Prosjektleder Helge Moldjord i fylkeskommunen hever forøvrig en advarende pekefinger og råder regionene om å komme til enighet om bruken av midlene.

– Blir alle enige, blir tildelingen etter det. Hvis ikke, blir det bestemt på sentralt hold hvordan pengene skal brukes.