Petra Vogt (50) fra Nederland trives så godt i Susendal at hun gjerne jobber for kost og losji på Furuheim gård.
I 1986 var hun sammen med ektemannen og et vennepar på vandring i Børgefjell Nasjonalpark. De havnet etter hvert i Susendal og overnattet hos familien Bråten noen netter.
- Her likte vi oss så godt at vi ville vise barna våre plassen og kom på besøk i 2007. Da bodde vi her på Furuheim. Og i 2009 kom vi tilbake sammen med et vennepar, forteller Vogt.
Sendte mail
Så godt trivdes Vogt i Susendal at hun etter siste besøk fikk en ide. Hun kunne tenke seg å komme tilbake til Susendal og Furuheim og hjelpe til med gårdsarbeidet for å lære mer om hvordan man lever i dalen.
- Hva er så spesielt med Susendal?
- Jeg er imponert over hvordan folk lever i pakt med naturen her. Det er veldig forskjellig fra hvordan folk lever i Nederland.
Ideen om å reise tilbake for å jobbe sammen med familien Bolstad på Furuheim gikk i dvale, men utpå nyåret i år våknet den til livet igjen.
- Jeg ville gjerne lære mer om det å bo her og bli bedre kjent med folket, men tenkte veldig mye på om jeg skulle tørre å spørre Trine og Morten om jeg kunne komme. Mannen min mente jeg skulle spørre.
Og i begynnelsen av juni sendte hun mail og spurte om hun kunne komme å jobbe for kost og losji.
Overrasket
Trine Bolstad ble litt overrasket over mailen.
- Slike mail er jo ikke helt vanlige. Jeg og Morten måtte tenke litt over saken, å bo og jobbe så nært med folk man ikke kjenner godt kan jo være vanskelig. Likevel ble vi enige om at vi gjerne ville ha Petra på besøk.
Søndag kom Vogt kjørende fra Nederland og mandag var hun i full sving.
Et eventyr
I løpet av de to første dagene har Vogt blant annet vært med på skogrydding, pakket vedsekker og gjort malerarbeid.
- For meg er dette et eventyr og det er spesielt for meg å gjøre noe som dette uten resten av familien.
Vogt har tre barn, den yngste 19 år.
- Mannen min og barna trodde ikke jeg turte gjøre dette. Da jeg bestemte meg for å gjøre det ble den eldste jenta veldig entusiastisk, men den yngste lurte på hvorfor jeg skulle gjøre noe slikt. Og hvorfor alene. Jeg hadde ingen forventninger på forhånd, men stolte på flotte mennesker som Trine og Morten og alt har så langt gått veldig fint.
I to uker skal hun være med på gårdsarbeidet på Furuheim. Trine har sågar lovt å vekke henne når kalvefødslene setter i gang.