Med en potensiell smittekilde av gyrodactylus salaris i Fustvatn ble det umulig å gjennomføre rotenonbehandlingen av Vefsnavassdraget som planlagt denne sommeren.

Helt siden januar har Veterinærinstituttet forsøkt å fastslå om denne trusselen er reell, men uten å lykkes. De siste smitteforsøkene fra smittelaben på Alcoa i Mosjøen viser imidlertid at parasitten kan være den fryktete varianten som har herjet i Vefsna de siste 30 årene.

Trives på lakseunger

Åtte friske lakseunger som i begynnelsen av august var infisert med 1-4 parasitter fra Fustvatn, ble sjekket på nytt i forrige uke. Da hadde parasittpopulasjonen på samtlige laks vokst til et antall fra 45 til 148 parasitter (minimumstall).

Avdelingsleder på miljøvernavdelingen hos fylkesmannen i Nordland, Tore Vatne, beskriver situasjonen som bekymringsfull.

– Det er bra at smitteforsøkene nå ser ut til å gi resultater. Derimot er det ikke bra at økningen i antall parasitter hos lakseungene er så stor. Dette tyder på at vi her har en gyrovariant som gir lakseungene problemer. Dersom gyroen i smitteforsøket viser seg å være den fryktete arten, og antall parasitter på lakseungene i forsøkene fortsetter å øke, må vi konkludere med at vi har et gyroproblem i Fustvatnet, sier han.

Så langt er det samlet inn flere hundre røyer fra Fustvatnet etter at gyrosmitten ble oppdaget før jul. Det finnes flere genetiske varianter av parasitten og enkelte, blant annet den som ble påvist på innlandsrøye øverst i Numedalsvågen, har vist å ikke være skadelig for laksen. Men nå har det altså lyktes forskerne å påvise at gyroen fra Fustvatn ser ut til å trives godt på friske lakseunger.

Store utfordringer

– Selv om oppblomstringen er bekymringsfull, opptrer den foreløpig ikke i så store konsentrasjoner at den har skadet lakseungene. Men gode vanntemperaturer framover vil sørge for at den formerer seg raskt. Først da vil vi kunne se det endelige resultatet, sier Vatne.

Parasitter er allerede sendt til Veterinærinstituttet i Oslo for artsbestemmelse. Svarene skal foreligge om kort tid, og hvis det er den fryktete varianten, står myndighetene ovenfor enorme utfordringer utover høsten.

– Neste skritt blir i så fall å gjennomføre en gedigen høstinnsamling av røye i øvrige innsjøer i Fusta, Drevja og Vefsna, hvor det tidligere kan ha vært oppgang av laks med gyro. Dette for å få avklart om det kan finnes flere innsjøer hvor røye er vertsfisk for laksegyro. En slik innsamling av røye fra innsjøer må gjennomføres i gytetiden på høsten, ettersom erfaringer viser at det ellers i året er så lite gyro at den er svært vanskelig å finne, sier Vatne.

Det skal også være nedsatt ei forskergruppe fra Veterinærinstituttet som skal følge smitteutviklingen i Fustvatn over en lengre periode. Hensikten skal blant annet være å vurdere om det er mulig å bryte smittesyklusen i innsjøen uten bruk av rotenon.

– Hvis man gjør et tiltak som fjerner halvparten av røyene i Fustvatn, vil man da knekke parasitten? Må man ta ut 90 prosent, eller må all røyen fjernes. Sånne vurderinger ønsker forvaltningen å få greie på før vi vurderer nye tiltak.

– Hvor realistisk er det å gjennomføre rotenonbehandling i 2011 med dagens situasjon?

– Alt arbeid er rettet mot at det skal skje. Men sitter vi med et tilleggproblem i Fustvatn, må vi ha en løsning på dette før vi går løs på Vefsna. Gyroen må bort derfra som en del av det planlagte løpet. Sier man A, sier man også si B, sier Tore Vatne.