Med en potensiell smittekilde av gyrodactylus salaris i Fustvatn ble det umulig å rotenonbehandle Vefsnavassdraget som planlagt i sommer. Direktoratet for Naturforvaltning (DN) har derfor anbefalt Miljøverndepartementet å utsette behandlingen til smittefaren er kartlagt.

Omfattende smitteforsøk

Dette arbeidet startet allerede i vinter, men har så langt ikke gitt tilfredsstillende resultater. Myndighetene vil i sommer gjennomføre omfattende smitteforsøk for å avgjøre om gyroparasitten i Fustvatnet er dødelig for friske lakseunger.

– Det er satt av 1,5 millioner kroner til dette arbeidet i år. Vi må gjøre det som kreves for å finne ut av dette nå, sier rådgiver i DN og medlem av styringsgruppa for gyrobekjempelse på Helgeland, Sturla Brørs.

I tillegg til smitteforsøkene i Veterinærinstituttets lab i Oslo, er en egen smittelab på Alcoa i Mosjøen under oppføring. Da Helgeland Arbeiderblad besøkte anlegget mandag svømte 100 røyer fra Fustvatn omkring i den ene av to tanker. Midt blant dem ligger 20 friske lakseunger fra Vefsna (hentet fra genbanken på Bjerka) i ei ruse. Nå består arbeidet i å skape best mulig oppvekstvilkår for gyroparasitten utover sommeren og høsten.

– Det beste hadde vært å få full oppblomstring av gyro uten at lakseungene hadde tatt noen skade. Det motsatte hadde ikke vært like hyggelig, men nå trenger vi en avklaring, sier Thomas Bjørnå i Mosjøen og Omegn Næringsselskap (MON), som skal drifte og røkte anlegget på Alcoa. Smitteforsøkene vil foregå i samarbeid med Veterinærinstituttet.

Formidabel oppgave

Parallelt med smitteforsøkene skal det samles inn et stort røyemateriale fra flere vann i Vefsn hvor det er røye, ettersom DN nå ønsker seg en fullstendig oversikt over smitteområdet rundt Vefsna.

I disse dager blir finner fra 200 røyer fanget i Luktvatn, som er det øverste vannet i Fustavassdraget, analysert i Oslo. Hvis det oppdages dødelig gyro her, får behandlingsområdet en størrelse som aldri er utprøvd i Norge tidligere.

– Jeg håper inderlig vi slipper et slikt scenario, sier Thomas Bjørnå.

Ifølge Sturla Brørs i DN skal det la seg gjøre å rotenonbehandle innsjøer på størrelse med Fustvatn.

– Det er behandlet vesentlig større innsjøer i USA, så det skal være mulig. Men det blir helt klart en formidabel oppgave, sier han.

Når en slik behandling eventuelt vil kunne iverksettes, er imidlertid et helt annet spørsmål. Prislappen på 50 millioner kroner, som er lagt til grunn for behandlingen av Vefsnavassdraget, må trolig minst dobles.

– Hvis hele Fustavassdraget viser seg å være smittet av gyro, blir det et politisk spørsmål hva som skal skje videre, sier Sturla Brørs.