Førsteamanuensis ved Høgskolen i Bodø la fram Indeks Nordland under et møte i Torgar Næringshage onsdag kveld. Han hadde et spesielt fokus på Sør-Helgeland i sitt foredrag.

Helgeland i bakleksa

Bullvåg understreker at Helgeland er en interessant region med sterk vekst som har økt mangfoldet i næringslivet. I 2008 var det en omsetningsrekord på 32,5 milliarder kroner, en dobling på åtte år.

– Det er 36.000 sysselsatte på Helgeland og det er 830 flere enn for fem år siden. Det har vært store endringer her. Tidligere var det industri og bygg og anlegg som var viktigste jobbskaper. Etter 2008 er offentlig sektor viktigst. Vekstskapere i Nordland fylke er industri, bygg og anlegg og havbruksnæringen. Helgelands betydning i Nordland er nedadgående, her har noen sovet i timen, advarer Bullvåg.

Han er spissformulert og konkret i sin talemåte og forsøkte å vekke til liv et engasjement hos tilhørerne. Spesielt viktig mener han det er at næringslivet har fokus på å få tilbake ungdommen som drar ut for å ta utdanning. Kompetanse er nøkkelen for å lykkes og for at Helgeland skal vokse i innbyggertall og med hensyn til kompetansearbeidsplasser.

Verv unge

Bullvåg peker på at unge høyt utdannete mennesker velger andre steder enn Nordland når de skal søke jobber.

– Jeg mener årsaken til dette er globalisering og vi er blitt globale enten vi vil eller ikke. Tilbudet til de unge har gått tilbake og vi mister 10.500 unge sørover og beholder cirka 20.000. Verdien av disse 10.500 ungdommene er årsaken til at Stavanger, Bergen, Oslo og Kristiansand vokser. Disse byene satser på kompetansejobber og på å synliggjøre disse. Skal dere ha vekst i Brønnøysund er det jobber til dem med hode som gjelder, er det klokkeklare budskapet fra Bullvåg.

Han mener kompetanseprofilen til Helgeland viser at regionen er lurt til å tro at det skal satses på pedagoger. Helgeland har langt flere pedagoger enn det som er landsgjennomsnittet. Nordland ligger dårlig an på kompetanse og Sør-Helgeland er dårligst på antall høyt utdannete innbyggere.

– Vi er produksjonsparadiset her i landet. Men det er vel det som er paradokset at et paradis vil man helst skal være urørt, sier Bullvåg.

Farvel til bygdedyret

Han påpeker at det er viktig å dra i samme retning og er hoderystende til all kranglingen som foregår på Helgeland.

– Vi skal være forsiktig med å bruke bygdedyret på dem som vil noe. Da risikerer vi å hogge over tauet som holder de som er på hogget fast her, illustrerer Bullvåg.

Han mener Helgeland har store framtidsmuligheter innen blant annet oljevirksomhet og kraftproduksjon. For å bli mer attraktive for tilflytting slår Bullvåg fast at det må en sterkere grad av urbanisering til. Folk trenger ikke nødvendigvis bo i byene, men kompetansejobbene bør sentraliseres.

– For å gjøre dette må man vinne kampen om de unge, stimulerer kunnskapsintensiv tjenesteyting og sørge for massiv fotfeste for petroleumsnæringen. Vi må reise til Stavanger, lære hvordan de gjør det der, dra hjem igjen og slå dem. Vi må sørge for at universitetet i Nordland blir i verdensklasse, kanskje på havbruk. Vi må finne og knytte talentene til oss, drive teknologisk trendovervåking og investere i infostruktur og infrastruktur, konkluderer Erlend Bullvåg.