Da Trude Langås jobbet på krisesenteret på Sør-Helgeland på 90-tallet lærte hun seg å spille Super Mario og Zelda for å kommunisere med barn på deres premisser. Da hun startet opp Jentevakta, et lavterskeltilbud for jenter som trenger noen å prate med, var det like naturlig å lære seg MSN, et prateprogram på internett.

– Jeg tenkte det var veldig viktig at vi skulle bruke de kommunikasjonsmidlene som var. Det var en viktig måte å nå fram til brukergruppene vi ønsket å nå fram til, påpeker hun.

Etterlyser aksept

På jentevaktas årlige konferanse som denne gangen er lagt til Brønnøysund, var det fredag lagt opp til fagdag for folk som jobber med ungdom eller har unge i huset. Trude Langås tok for seg hjelperrollen og utfordringer i forhold til dagens moderne kommunikasjonsformer. For jentevakta er der enten det er via telefon, MSN eller mail, og har informasjonssider både på facebook og nettby.

– Vi har et valg hele tida, om å forholde seg til samfunnet vi lever i - eller å la være. Og det er mi påstand at det kan se ut som det øvrige hjelpeapparatet har latt det være. De jobber til dels i tradisjonelle former og er til dels litt lite interesserte i Jentevaktas form og den kompetansen vi sitter på i dag, sier Langås. Hun mener det er viktig å lytte til den kompetansen jentevaktene har opparbeidet seg.

– De som har drevet med dette i flere år har iallfall så stor kompetanse at de burde hatt et kompetansebevis. Det handler om å løfte det sånn at det blir akseptert, sier hun engasjert.

Rystet over Paradise

Og tallene taler for seg. I fjor hadde jentevakta på Sør-Helgeland 662 henvendelser. 588 av de via MSN.

– Det er utrolig høye tall når du tenker på at det er åpent to kvelder i uka, tre timer hver gang. Jentene som sitter der har ei utfordring, og det er veldig, veldig bra, mener Langås. Spørsmål om prevensjon, ulike fetisjer, overgrep, sorg, kropp og pubertet er gjengangere hos Jentevakta. Trude Langås mener det ikke er rart at ungdom blir kroppsfiksert. Nylig fikk hun med seg Paradise Hotel på TV3, og hun ble rystet fra første stund.

– Det var forferdelige greier, og det er det ungdom ser på. Vår generasjon synes det er greit å se på TV og ingen kontrollerer noen ting. Der har vi virkelig ei utfordring med å begynne å bry oss om hva som foregår i ungdommens livsverden, understreker hun.