En norsk kvinne som føder sitt første barn er gjennomsnittlig 28,1 år. Denne alderen har vært stabil i Norge de siste tre årene, etter en kraftig vekst siden begynnelsen av nittitallet.

I Dønna kommune var en tilsvarende førstegangsmamma bare 17,5 år i gjennomsnitt!

Snitt-alderen på førstegangsfødende i Dønna var så lav at Statistisk sentralbyrå måtte dobbeltsjekke den – og tallet stemmer. Lite tallmateriale kan gjøre store utslag i slik statistikk. Året før var tilsvarende snittalder på 23,9 år i Dønna kommune.

Tallene baserer seg på data som Statistisk sentralbyrå (SSB) har utarbeidet for HA.

De fleste kommunene på Helgeland har førstegangsfødende med lavere snittalder enn eller i landet. Unntakene er damene fra Grane (28,5 år) og ikke minst Sømna, der snittalderen på de førstegangsfødende var hele 32,3 år. Men igjen – småkommuner har store variasjoner fra år til år. I Vefsn, Brønnøy og Alstahaug er tallene mer stabile, og ligger rundt 25-26 år.

Trend

Samlivsekspert og professor Frode Thuen ved Universitetet i Bergen tror ikke alderen på førstegangsfødende kommer til å øke mer i Norge.

– Den store økningen er en trend som har pågått de siste tre-fire tiårene. De unge venter lenger med å etablere seg som voksne, mye på grunn av utdanning. Når nesten alle velger en eller annen form for høyere utdanning, blir det også mange som skyver fødsler og ekteskap foran seg. Og gjerne også til man er godt etablert i arbeidsmarkedet, sier han.

– Det er lite som taler for at denne trenden vil snu med det første, men den har vel flatet ut de senere årene. Jeg tror det er fordi vi har nådd taket i utdanningsveksten, legger Thuen til.

Fruktbare

Fruktbarhetstallene er imidlertid stabile i kommunene. Hver norske kvinne vil i følge SSB føde 1,9 barn i sin levealder. Tallet er blant de høyeste i Europa.

Samlet fruktbarhetstall beskriver gjennomsnittlig antall levendefødte barn hver kvinne kommer til å føde i hele hennes fødedyktige periode, som er mellom 15 og 49 år.

Således er Dønna-damene blant landets mest fruktbare. SSB opererer nemlig med en fruktbarhet på hele 2,3 barn per Dønna-kvinne. Det er helt i Norgestoppen. Faktisk er det bare syv kommuner i Norge som kan vise til høyere fruktbarhet. Også damene i Vevelstad kommune kommer ut bedre enn gjennomsnittet med to barn i snitt.

I Vega kommune får kvinnene bare 1,6 barn hver, og havner på nederste del av tabellen. I hele Nordland får hver kvinne i snitt 1,8 barn.

Gutter og jenter

I Norge ble det i fjor født 58.500 barn i Norge, 399 av dem på Helgeland. Hvert år fødes det litt flere gutter enn jenter her til lands – 51,3 prosent gutter mot 48,7 prosent jenter i fjor.

For små kommuner er tallmaterialet lite, men vi noterer oss likevel en liten gutteboom i Vefsn i fjor: 57,4 prosent på det "blå partiet" og 42,6 prosent med rosa sløyfe i håret. Det utgjør 81 gutter og 60 jenter. Også i Alstahaug var det slagside mot guttene, mens 9 av 14 barn fra Grane var jenter.