Det går altså ikke galt hver gang. Det finnes noen sånne i Terra-affæren også. Mange kraftkommuner sendte Terra-karene på dør med bønn om å ryke og reise. Men meglerne gikk også etter kraftselskaper.

Følgende episode illustrerer hvor intenst Terra-meglerne Harald Norberg og Knut Anders Opstad jobbet for å vinne innpass og sikre seg langvarige kunderelasjoner med kraftkommunene.

Våren 2006 var Opstad og Norberg svært aktive for å få til en kjempehandel med selskapet HelgelandsKraft AS og de 14 kommunene på Helgeland som eier selskapet. HelgelandsKraft har hatt noen svært gode år og er på dette tidspunktet høyt kapitalisert – sagt med andre ord: Det ligger mye kontanter i selskapet.

Den robuste finansieringen har sammenheng med selskapets omfattende investeringsplaner. Selskapet vil ikke kunne få kapital fra eierne, hvis behovet skulle melde seg. Strategien ble derfor lagt etter malen "tjen 50 øre før du bruker en krone". Eiernes kapital i Helgelandskraft er i dag trolig verdt 5-6 milliarder kroner hvis selskapet skulle bli solgt.

I denne situasjonen er det Terra-karene øyner muligheten til å gjøre en handel så stor at den ville stilt alle andre kjente kommunehandler i skyggen.

Styre og ledelse i HelgelandsKraft hadde over en tid jobbet med forslag om å tilby eierne å konvertere egenkapital til ansvarlig lån i størrelsesorden 450 millioner kroner. Formålet med slike operasjoner er å gi eierne større forutsigbarhet for årlig avkastning fra selskapet, samtidig som renter på lån – utbetalt til eierne – har en mer gunstig skatteprofil enn rent aksjeutbytte.

I mars 2006 kommer Terra-meglerne til selskapet med et forslag om å finansiere et langsiktig lånearrangement, angivelig "særdeles billig". Tilbudet dreier seg om et obligasjonslån via kredittderivater, et såkalt "Cash CDO" med 30 år løpetid.

HK-sjef Ove Brattbakk og økonomisjef Asle Bardal var ikke interessert i å diskutere dette noe nærmere. De så på modellen og klarte ikke å se klare sammenhenger mellom lovet avkastning og risiko, den lange løpetiden tatt i betraktning.

– Dette minnet om det vi i HelgelandsKraft vil kalle "finansakrobatikk", sier Brattbakk i ettertid.

I april jobber selskapet videre med å forberede årets generalforsamling der styret vil stå fast på sitt forslag om et ansvarlig lån på 450 millioner. Terra er fortsatt på banen, men denne gang direkte mot enkelte av eierkommunene. Rana er største eier med 26,8 prosent, og her har Terra-karene noen som vil lytte på dem. I et forslag mot Rana kommune høynes innsatsen. Opstad og Norberg diskuterer å konvertere 800-1.000 millioner kroner av egenkapitalen i Helgelandskraft, altså det dobbelte av hva meglerne har diskutert med selskapets ledelse.

Ifølge presentasjonsmaterialet fra Terra skulle arrangementet skape en årlig meravkastning på 11,2 millioner for selskapet, og 6,4 millioner for eierkommunene. Dette kunne gjøres ved å dra nytte av skattereglene og kommunenes spesielle skatteposisjon, i kombinasjon med kapitalmarkedet og kommunenes lave kapitalkostnader.

Opstad og Norberg tilbød seg ikke bare å forvalte selskapets milliardreserverver. De ville også sette opp forvaltningsmodeller for eierkommunene basert på de årlige utbetalinger kommunene skulle få fra selskapet. Lokkemiddelet var hele tiden at selskap og eiere skulle øke avkastningen noe, men ikke mye, fra eksisterende nivå.

Vi kan sette opp et enkelt regnestykke som kan illustrere hvilken kjempehandel de to meglerne hadde i siktet:

Terra skulle altså forvalte en obligasjon på en milliard for selskapet. Arrangementet kunne gitt en årlig utbetaling til eierne i størrelsesorden 150-160 millioner. Det vi har sett i Terra-kommunenes øvrige investeringsopplegg har gått ut på å låne et beløp som tilsvarer størrelsen på fremtidige løpende inntekter, minus finanskostnad.

Magien var at ikke bare skulle avkastningen i selskapet, og fra selskapet, økes. Kommunenes avkastning av avkastningen fra HelgelandsKraft skulle også økes.

I den foreslåtte handelen med Helgelandskraft var tidshorisonten 30 år.

Det er nærliggende å anta at meglernes mål var å sette opp investeringer for alle de 14 kommune. I så fall snakker vi om arrangementer i størrelsesorden 4,5-5 milliarder kroner, i tillegg til den ene milliarden de ville forvalte for selskapet. For meglerne ville en slik handel innbrakt titalls millioner i engangshonorar, og 30 års forvaltning ville skapt årlige millioninntekter for Terra.

Da HK-ledelsen ble kjent med at meglerne gikk direkte på enkelte eierkommuner, etter først å ha blitt avvist av HK-ledelsen, inntok samtalene straks en svært amper tone.

En e-post fra Knut Anders Opstad til HK-sjef Brattbakk på ettermiddagen 5. april ble skrevet etter en telefonsamtale preget av svært sterk ordbruk fra Brattbakks side:

"Hei, viser til samtale i dag og vil igjen påpeke at det ikke var vi (Terra) som tok initiativet til diskusjon om konvertering av egenkapital til ansvarlig lån, men at vi ble spurt av en av kommunene og har da forsøkt å gi en faglig vurdering som både eiere og selskap skal komme bedre ut av".

Det er på det rene at kommunen Opstad refererer til er Rana. Rana tok altså selv initiativet til å få akrobatiske finansmodeller fra Terra på bordet. Opstad er tydelig rystet etter overhalingen Brattbakk har gitt ham på telefon:

"Vi ønsker absolutt ikke å komme i konflikt med Helgelandskraft, eller å bli kritisert for dobbeltroller osv, og foreslår derfor at vi avventer videre samtaler rundt CDO-obligasjonen (presentert i møtet 15. mars) og vi vil heller ikke ta initiativ ovenfor eierkommunene knyttet til rådgivning rundt investeringsmuligheter for eventuell frigjort nåverdi".

E-posten viser at meglerne vil bruke forslagene til Helgelandskraft og eierne som ledd i arbeidet med å bygge langvarige relasjoner til Terra:

"Håper du vil oppfatte vår vurdering og forslag ovenfor kommunene som konstruktive og verdifulle også for Helgelandskraft og at dette vil bidra til å bygge gode relasjoner mellom Helgelandskraft og Terra, samt eierkommunene i regionen og Terra i lang tid fremover", skriver Opstad til Brattbakk.

4. mai hadde Ove Brattbakk et møte med Opstad og Norberg der Brattbakk ba om nærmere informasjon om hva de aktet å presentere på eiermøtet.

Kilder blant eierkommunene sier varaordfører i Rana og leder av bedriftsforsamlingen i Helgelandskraft, Liv Hauknes (SV), spilte en aktiv rolle i dialogen med Terra. Hauknes fikk organisert et eiermøte der Terra skulle være tilstede. Hauknes sitter også som styremedlem i LVK, Landssammenslutningen av vannkraftkommuner

Eiermøtet i Brønnøysund 10. mai 2006 mellom 14 kommuner, og Terra-meglerne, og HK-ledelsen endte med støtte til styrets forslag. Ledelsens kritiske spørsmål om risiko i Terra-opplegget vant gehør.

Brattbakk roser spesielt ordfører Kjell Idar Juvik i Terra-kommunen Hemnes, som han sier var meget skeptisk til Terras opplegg.

– Juvik var en god støtte for Helgelandskraft i eiermøtet. Han gjorde en meget god jobb og skal ha sin del av æren for at styrets opplegg fikk tilslutning, sier Brattbakk.

Generalforsamlingen 16. mai gikk enstemmig inn for styrets forslag om å konvertere 450 millioner fra egenkapital til ansvarlig lån. Terra-meglernes forslag til milliard-handel gikk dermed i vasken.

I ettertid er det mange som har spekulert på følgene hvis både store deler av egenkapitalen i Helgelandskraft og eiernes avkastning hadde gått i det samme dragsuget som de fire Terra-kommunene havnet i året etter.

Hadde handelen blitt noe av, og noe lignende hadde skjedd med Helgelandskraft som med arrangement i de fire Terra-kommunene på Helgeland, ville 14 kommuner ligget med brukket rygg. Stabile og kjærkomne inntekter fra eierskapet i Helgelandskraft ville være tapt for alltid. Selskapet Helgelandskraft ville vært tapt for eierne i og med at også selskapets egenkapital var planlagt plassert i Terra-papirer. En slik utgang ville stilt alt vi til nå vet om Terra-skandalen fullstendig i skyggen.