Det er det viktigste budskapet fra Torbjørn Lien (39). Selv har han skapet tegneserien "Kollektivet" og livnærer seg i dag på prosjektet. Torsdag og fredag var Lien i Mosjøen for å undervise elevene i første klasse media og kommunikasjon ved Vefsn videregående skole.

Motiverte

Etter de to undervisningsdagene skal elevene utvikle sine egne striper. Oppgaven er å knytte tegneserien til et historisk miljø, fra den tida da Mosjøen var i sin spede begynnelse som by.

Torbjørn Lien har selv sine røtter i Mosjøen. Det er snart 20 år siden han forlot heimplassen, men han er nordover et par ganger i året for å besøke foreldrene sine.

– Det er veldig hyggelig å undervise disse elevene. Selv de som ikke leser tegneserier er motiverte, sier Lien.

Tidligere har han undervist i animasjon ved Høgskolen i Volda, hvor han er bosatt. Nå har han permisjon og jobber med sine egne prosjekt på heltid.

Skisser

Laura Flatøy og Elisabeth Illing Nordvik hentet inspirasjon fra klassemiljøet da de lagde en av sine aller første striper. Stripa deres viser hva som skjer når tre jenter begynner å krangle om en kjeks.

– Vi har fått med oss at det viktigste er å fortelle en historie. Så vi har laget strekmennesker, sier jentene.

I prosessen må elevene jobbe fram historier og skrive manus. Torbjørn Lien får selv inspirasjon blant annet fra andre tegneserier.

– Tegneserier som baserer seg på humor er mest profilerte i Norge. Men det er mange andre gode tegneserieskapere, sier Lien som har en spesiell interesse for gamle franske serier.

– Datteren min på 12 år er hekta på japanske tegneserier. Men det er det eneste jeg selv ikke leser.

– Anbefaler du tegneserier som lesetrening til barn?

– Det er en myte at tegneserier er dårlig underholdning. Som med annen litteratur finnes det mye forskjellig, både søppel og kunst.

"Kollektivet"

Livet i "Kollektivet" går sin gang, om enn utenfor Helgeland Arbeiderblads spalter for tida. I fjor ga Torbjørn Lien ut sin første samlebok; "Masse pils og litt pizza". Samtidig lanserte han albumet "Tiotusan döda rosor".

– Hvem i "Kollektivet" er det du identifiserer deg mest med?

– Jeg får stadig vekk det spørsmålet. Det er litt av meg selv i alle karakterene. Men det er viktig å huske at karakterene er fiktive.

– Og det viktigste er å fortelle en historie?

– Ja, det er budskapet til elevene her. Du kan være en god tegner, men det stopper opp hvis du ikke har noe å fortelle.