Mange nyforlovete par lever i den tro at vielsen er det lille som er gratis i et kirkebryllup. Slik er det også mange steder. Men felles for stadig flere kirkelige fellesråd er vedtak om at i vigsler hvor brudeparet har folkeregistrert adresse utenfor kirkens sokn, så må det betales et ekstra gebyr.

Dønna dyrest

Foreløpig siste ut med ekstraskatten for utflyttere er Dønna kommune, der er gebyret også høyest. Kanskje du dønnaværing og har møtt på en sandnessjøværing som har lokket deg til å melde flytting til Alstahaug. Da er du pent nødt til å punge ut med 1.500 kroner for å få lov til å sette på ringen til din kjære - hvis dette skal skje i Dønna.

Er du bosatt i Dønna, men vil gifte deg i Alstahaug slipper du unna med "bare" en tusenlapp. Vil du spare utgiftene kan du reise over brua til Herøy kommune hvor alle vigsler gjennomføres uten kostnad.

– Stram økonomi

Leder av Alstahaug kirkelige fellesråd, Marit Hermstad, ber publikum om forståelse for at hennes fellesråd vedtok å ta betalt i forbindelse med vigsel av utenbygds folk.

- Dette er først og fremst et resultat av de stramme økonomiske vilkårene som kommunen og staten har gitt oss. Vi har fått en strammere økonomisk hverdag, og det er bakgrunn for at et enstemmig fellesråd valgte å innføre ordningen, sier hun.

Hermstad peker på at menigheten i tillegg til å vedlikeholde kirkene, ordner med prest samt lønner kirketjener og organist som også utfører tjeneste under vielsen.

– Det sier seg selv at 1.000 kroner ikke dekker opp alle menighetens utgifter til dette, sier hun.

– Har du forståelse for at noen kan føle det urettferdig å betale dette gebyret bare fordi de har valgt å bli utflytter?

– Jeg skal ikke være den som overprøver folks følelser. Samtidig håper jeg at beløpet vi har vedtatt ikke er så høyt at det er avgjørende for hvor man velger at vielsen skal finne sted, sier hun.

Kirkeloven

Det er kirkeloven som gir landets forskjellige kirkelige fellesråd anledning til å innkreve gebyrene. Seniorrådgiver for kirkeordningsspørsmål i Den norske kirke, Per Tanggård, medgir at ordningen lett kan oppfattes noe urettferdig, fordi det kan være stor forskjell på menighetenes økonomier.

Tanggård forteller at ordningen blant annet ble innført for å dempe presset på noen av de mest populære kirke.

– Vi er nok flere som gjerne hadde sett en annen ordning. Men per i dag er det de forskjellige fellesrådene som bestemmer satsene. Dette etter nærmere regler gitt av bispedømmerådet, forteller han. Ifølge Tanggård er hovedregelen i dag at de som har folkeregistrert adresse innenfor soknet får kirkelige handlinger utført gratis eller rimeligere enn hvis personene med adresse registrert utenfor soknet.