Denne uka møttes representanter fra en rekke offentlige etater for å få etablert et samarbeid som skal bidra til økt innsats for å stoppe familievolden. Og resten av Helgeland skal følge på.

I Sør-Trøndelag politidistrikt er antall familievoldsaker mer enn firedoblet etter opprettelsen av en egen stilling som fami-lievoldkoordinator for to år siden. Mens det var 86 anmeldte familievoldssaker i 2202, var tallet økt til 357 i 2003. Første halvår i år er det registrert 252 saker.

– Det betyr ikke nødvendigvis at familievolden har økt. Men vi er i ferd med å få fram mørketallene, sier familievoldkoordinator Martha Kalland.

Denne uka var hun hentet til Vefsn for å inspirere og motivere ansatte i det som ofte blir kalt hjelpeapparatet, det vil si en rekke etater og institusjoner innen helse- og sosialomsorgen, oppvekstetaten, krisesenteret og politiet. Også den administrative og politiske toppledelsen i kommunen deltok på dette dagsmøtet hele eller deler av dagen.

Politiinitiativ

Initiativet til samarbeidet kom fra politiet og har vært en fanesak for den første familievoldkoordinatoren i politidistriktet, Roar Tøgersen. Funksjonen er nå overtatt av Robert Bjugn, og han lover å videreføre arbeidet og sørge for et tilsvarende tverretatlig samarbeid på hele Helgeland.

– Det er utpekt familievoldkontakter ved alle politistasjonene, og vi skal også få til et samarbeid med andre offentlige etater på stedene der det er lensmannskontor, sier Bjugn.

Målet

– Målet for arbeidet mot familievold er å hjelpe alle som lider til bedre livskvalitet, både overgriperne og ofrene deres, sier Martha Kalland. Hun understreker at det ikke bare er menn som slår, og at det ikke bare er ektefellen som lider. Familievolden rammer også foreldre, unger og den øvrige familien.

Kalland er opptatt av at alle dette angår skal føle at de kan komme til politiet og der få veiledning og hjelp videre, slik at de kan komme seg på fote igjen.

– Vi har fokusert på sinnemestring, og ser ikke straff som den eneste løsningen. Samtidig er det viktig at et straffbart forhold blir fulgt opp og tatt på alvor når det først skjer. Tidligere har det for ofte skjedd at slike saker har blitt henlagt, sier Martha Kalland.

De forskjellige etatene i Vefsn skal nå utpeke nøkkelpersoner som skal møtes for å legge opp arbeidet videre framover. En utfordring som ble nevnt på møtet var kravet om taushetsplikt.

– Lover og regler skal respekteres. Men samtidig må de ikke styre oss på en slik måte at vi blir handlingslammet, sier Martha Kalland. Hun mener å se en oppmykning i tidligere stramme systemer som gir større muligheter for å samarbeide med andre etater.