– I ferien lever man tettere oppå hverandre. Det kan utløse konflikter som har ligget latent, sier Ragnhild Forså, daglig leder ved krisesenteret i Mosjøen.

Hun har lang erfaring med å hjelpe kvinner som av ulike årsaker søker bistand på et nøytralt sted. I fjor bisto krisesenteret i Mosjøen også Rana-regionen fordi krisesenteret på Mo hadde sommerstengt. Det er det ikke i år, men pågangen til senteret i Mosjøen er like stor.

– I mai begynte det å øke på med henvendelser. De siste to-tre månedene har det vært flere brukere enn normalt, sier Forså.

Krisesenteret har hatt to såkalte kode seks saker de siste månedene. Dette er kvinner som får hjelp til et trygt liv gjennom nytt personnummer og ny identitet.

Samvær med barna

Om sommeren er det mange som tar kontakt med krisesenteret fordi de har problemer knyttet til brutte forhold.

– Ett av minefeltene er omsorgen for barna. Når det er rusproblemer inne i bildet blir situasjonen vanskelig. Mange mødre er redd for at barnas far skal ruse seg mens han har ungene hos seg i ferien. Jeg tror mannfolk er mindre tilbakeholdne med å drikke seg full når ungene er til stede. Det er en holdning om at «han er jo så snill. Han gjør ikke ungene noe». Mannfolk har mer utflytende grenser, sier Ragnhild Forså.

Hun kritiserer fagfolk for å være for passive i slike situasjoner.

– Fagfolk er generelt alt for redd for å gripe inn. Mange konflikter kunne vært løst på et tidligere tidspunkt. Det er ansvarsfraskrivelse når situasjonen må toppe seg så til de grader før det blir gjort noe. Og de som blir mest skadelidende er barna. Av og til virker det som om det er viktigst å ta vare på samværsretten til de voksne.

Eget initiativ

Etter at staten tok på seg å dekke 80 prosent av utgiftene til landets krisesentre har driften fått et tryggere fundament. Fra 1. juli ble lønna til vaktene på krisesenteret økt med 100 kroner, fra 350 til 450 kroner.

– Vi har fått noen nye vakter i vinter og vi er bedre rustet til å ta imot kvinner denne sommeren, sier Ragnhild Forså.

Det hender senteret får oppfordringer om å ta kontakt med kvinner som fryktes ha samlivsproblemer.

– Det gjør vi aldri. Vi kan ikke gripe inn i privatlivet til folk. Kvinner må ønske kontakt og selv ta et initiativ, sier Ragnhild Forså. Selv har hun ferie, men kontakten med kvinner hun har møtt på krisesenteret er aldri lenger unna enn mobiltelefonen.

– Jeg får tre-fire meldinger om dagen fra kvinner som trenger råd og hjelp. Hos oss får kvinner prate så lenge de vil. Det skaper tillit. Derfor kan jeg ikke bare slå av mobilen selv om jeg har ferie, sier Ragnhild Forså.