– Hvis denne saken blir stående fast, vil reindriftskvinners sentrale rolle og posisjon i det private og nære rom, være totalt uteglemt i det offentlige rom, sier Kappfjell til Helgeland Arbeiderblad. Det samme har hun også sterkt framhevet gjennom sin omfattende korrespondanse i saken. Der trekker hun også i detaljer fram kvinnenes store betydning for reindrifta og den samiske kulturen mer generelt.

Nå ser Eli Kappfjell likevel fram til at en snuoperasjon hos Likestillingsombudet om å vurdere saken på nytt, skal gi resultat. Det har skjedd som følge av en rekke henvendelser. Til det hører klager på resultater av saksbehandlinga hos reindriftsforvaltninga i Alta, landbruksdepartementet og Likestillingsombudet. Seinest har også Arbeiderpartiets sametingsgruppe støttet Kappfjells sak med en prinsipiell uttalelse. Den er også oversendt sametingets råd.

Utelatelse

– Kappfjells hovedargumentasjon er at Landbruksdepartementet og Likestillingsombudet konsekvent har utelatt hennes rein, kapital og arbeidsinnsats i behandlingen av saken, kommenterer Arbeiderpartiets sametingsgruppe blant annet.

Saken for Eli Kappfjell startet midt på 1990-tallet. Da søkte hun og mannen Harry Kappfjell (69) om felles avviklingslønn. Det skjedde ut fra en da gjeldende ordning for å fremme generasjonsskifte i næringa og lette overgangen til pensjonstilværelsen for eldre utøvere.

Resultatet ble at landbruksdepartementet kun innvilget avviklingslønn (cirka 85.000 kroner i året) til Harry Kappfjell. Det gjaldt fra 1996 til 2002 da han ble 67 år.

I brevene fra landbruksdepartementet og Likestillingsombudet er det spesielt vist til at innvilgelsen skjedde på grunnlag av en tidligere henvendelse fra Harry Kappfjell i 1993 og ikke som følge av deres felles søknad.

Dette har Eli Kappfjell i sin korrespondanse påpekt som svært merkelig. Det har skjedd med henvisning til at søknaden om felles avviklingslønn var anbefalt av reindriftsforvaltninga i Nordland. Der ble det også forutsatt at hennes rein i enheten ble solgt eller slaktet som ledd i avviklingen.

Over for Helgeland Arbeiderblad viser Eli Kappfjell til at de har vært sammen om drifta og at hun gikk inn med egen rein og arbeidsinnsats i driftsenheten da de etablerte seg på Majavatn i 1966.

– Jeg kan ikke skjønne annet enn at det bør gi meg de samme rettighetene til avviklingslønn som mannen, fastslår hun bestemt.

Avvikling fra 2002

Eli Kappfjell har sett for seg at hennes ordning ble gjort gjeldende fra 2002 da mannens avviklingslønn opphørte. Hun ville da vært vel 60 år gammel og mener det må være akseptabel alder for å forberede pensjonisttilværelsen.

Hun peker på at hennes daværende alder på 53 år heller ikke var tema da reindriftsforvaltninga i Nordland anbefalte ordninga for henne og mannen. Derfor synes hun det er merkelig at det nå har blitt et argument mot henne etter at hun har passert 60 år. – Det finner jeg absolutt ikke rimelig og logisk, kommenterer hun.

Landbruksdepartementet og nå seinest Likestillingsombudet har likevel spesielt hengt seg opp i at Eli Kappfjell bare var 53 år da søknaden opprinnelig ble fremmet. Det framholdes som urimelig at hun da skulle komme med i ei avviklingsordning for eldre utøvere. Over for Helgeland Arbeiderblad blir dette også presisert som begrunnelse av fungerende likestillingsombud Lars Christensen.

– Det er derfor her ikke spørsmål om likestilling og kjønn, men om regelverket for å oppnå kompensasjonen, kommenterer Christensen.

Han legger til at det nå blir opp til Klagenemnda for likestilling å vurdere saken nærmere.

– Muligens kan det skje i et møte i juni, men om det lar seg gjøre er usikkert på grunn av mange øvrige saker, sier fungerende likestillingsombud Lars Christensen.