De mener Olavsrosa løfter Sjøgata opp på et høyere nivå, og er ypperlig å vise til i markedsføringssammenheng. At skiltene med den grønne rosa gir status, er heller ikke til å underslå. Nå er satsingsområdet det historiske aspektet kombinert med reiselivstilbud og opplevelser.

– Men det aller artigste er at utmerkelsen kommer til et område mange ikke hadde tro på, mener Bing som er leder ved Kulturverkstedet. Hun viser til kampen om bevaring og restaurering av Sjøgata som startet allerede i 1970. I 1976 fikk pionerene gjennomslag fra Norsk Kulturråd, men først tre år senere trådte reguleringsplanen i kraft.

– Sjøgatas Vel og Sjøgata næring– og miljø, viser at aktiviteten er på vei opp igjen.

– Ei milepæl

Marianne Myrnes Steinrud sendte inn søknaden om Olavsrosa på vårparten, og like før jul kom beskjeden om at Sjøgatamiljøet er tatt inn i varmen blant kulturperler som Dønnesgodset, Edvardas Hus på Tranøy og Handelsstedet Kjerringøy. Vefsn Museum kom med en egen uttalelse på det faglige arbeidet og fungerer som garantisten på den sida.

– Utmerkelsen er ei milepæl. Den viser at vi kan ivareta den norske kulturarven og samtidig gjøre økonomi av det, mener Pedersen. Han er konservator ved Vefsn Museum.

Myrnes Steinrud er beskjeftiget med «Kulturelt møte i grenseland» og jobber i tillegg på Kulturverkstedet. Hun søkte på vegne av Kulturverkstedet – som tilbyr kafe med lokal mat, antikvariat og gjestehus – men understreker at Olavsrosa gjelder Sjøgatamiljøet som helhet. Olavsrosa er tildelt Sjøgatamiljøet ved Kulturverkstedet, og medfører at de må betale inn en årlig kontingent. Den går blant annet til felles markedsføring og presentasjon i Norsk Kulturarvs egen reisehåndbok.

Ambisjoner

En rekke kvalitetskriterier må oppfylles for å få Olavsrosa, men utmerkelsen gjelder ikke for all framtid – hvis det blir for mye slinger i valsen.

– Olavsrosa gir større utfordringer, vi må bestrebe oss på å ivareta kvalitetsmerket, mener Myrnes Steinrud som kan vente seg uanmeldt besøk fra Norsk Kulturarv. Nå skal skiltene settes opp i begge ender av Sjøgata, selv om noen av husene fortsatt ser noe shabby ut.

– Vi har ambisjoner om å restaurere enda flere hus, ruste opp utearealene og utvikle næringsområdet. Med denne utmerkelsen har noen utenfra sagt at vi er på rett vei, mener Pedersen. Myrnes Steinrud mener flere opplevelsestilbud må til for å lykkes.

– Vi må ta i bruk elva igjen og tilby totale pakker. Ikke bare for turister som kommer tilfeldig innom, men også for grupper som ønsker et sammensatt større tilbud.

– Olavsrosa viser farende folk at her har vi noe å tilby, avslutter Bing.

– Miljø og kvalitet

Olavsrosa er Norsk Kulturarvs kvalitetsmerke, og 89 av alle kulturopplevinger i Norge har fått utmerkelsen. Olavsrosestedene er fyrtårn i Norsk kulturarvs produktspekter, og har en sterk profil i formidlinga av den norske kulturarven.

– Vi vurderer historisk miljø og kvalitet. Måten det er gjort tilgjengelig og tilrettelagt for publikum på, er viktig, sier Øyann Brenhaugen Strand i Norsk Kulturarv på generellt grunnlag. Søknader om Olavsrosa blir vurdert ut i fra skriftlig informasjon, besøk på stedet og uttalelser fra fylkeskonservator eller noen med slik kompetanse.

Stiftelsen Norsk Kulturarv tar vare på framtida – gjennom nåtida. «Vern gjennom bruk» er deres motto. Gjennom aksjoner, medlemsarbeid, reiselivsutvikling, rådgiving og fagpolitisk støtte til eiere av kulturminner, er de på banen for å sikre den norske kulturarven gjennom aktiv bruk.