- Takt 37. Alle skal spille med buen. Hele buen!

Og så spilles det på fiolin bratsj, cello og kontrabass.

- Mye bedre!

En forskjell

Det er undervisning ved Toppen sommermusikkskole på Sandvik folkehøgskole i Vefsn. Susanne Engelmann dirigerer og de kommende symfonikerne spiller som best de kan. Ragnhild Enger og Noah Aanonli forteller at de har lært «masse rart» de siste dagene.

- Jeg har lært å finne forskjell på høy eller lav andrefinger, opplyser Noah.

Så er det siste finnpuss. Susanne instruerer.

- Et kryss, hva betyr et kryss?

Noah rekker opp hånda. Han vet hva et kryss betyr. Susanne fortsetter.

- Ta takt tre alle sammen. Bratsj, det vil vi gjerne høre mer av. Da tar vi fra starten av. Lørdag er det konsert.

Internasjonalt

85 barn og unge deltar på den 11. sommermusikkskolen i rekken. I løpet av uka er det gruppeprøve, korøvelse, orkesterøving, kammermusikk, Master Class, folkemusikk, egenøving, orkesterprøve og konsert. Både lærere og elever kommer fra inn- og utland. Vi snakker Norge, Serbia, Russland og Italia. Blant annet,

- Jeg synes det er et kjempebra opplegg, spesielt fordi det er internasjonalt. Mange møtes og vi har fokus på musikken med blant annet spontankonserter, kommenterer Susanne Engelmann. Hun kommer opprinnelig fra Tyskland, har spilt i Vefsn-Ensemblet, og livnærer seg som frilansmusiker i Valdres.

- Hvordan føles det å være tilbake i Mosjøen?

- Veldig bra!

Framtidsrettet

At Toppen sommermusikkskole skal bestå er det ingen tvil om, men finansieringen er et stadig tilbakevendende tema. Franziska Wika sier følgende om framtida:

- Sommermusikkskolen er noe av det beste tiltaket vi har gjort. Vi skal gjøre alt vi kan for å fortsette.

- Nå har vi både skole og festival, det er ganske unikt og noe vi må verne om. Vi må prøve å få en fast finansiering, det er den største bøygen for oss, men viljen fra vår siden er i alle fall til stede. Utover høsten skal vi ta de kontaktene som er nødvendig.

Toppen sommermusikkskole 2011 har et budsjett på 850.000 kroner.

Det er Vefsn Unge Strykere som tar den finansielle risikoen, og det er en stor risiko, sier Franziska Wika. Hun ønsker seg finansiering av undervisningen.

Tettere samarbeid

- Den jobben må det offentlige gjøre. Vi har alltid hatt utenlandske lærere, og det har stor verdi for oss.

- Nå har vi planer om et enda tettere samarbeid med Serbia og Italia. Og siden vi har mange deltakerne fra andre land blir også reiseutgiftene store, sier Franziska Wika.