I solskinn og sommervarme valgte mange mosjøværinger å ta turen til byparken tirsdag kveld. Det er første gang Mosjøen hornmusikk inviterer til utekonsert og korpset kan si seg svært fornøyd med arrangementet.

Gratiskonserten ble en positiv opplevelse i bybildet, og trakk til seg rundt 100 fornøyde publikummere.

Sommerlig musikk

Med korpset plassert i paviljongen, satte publikum seg på benker og pledd rundt om i parken. Vi forbinder ofte korps med våren, men tirsdag kveld beviste Mosjøen hornmusikk at korps også hører sommeren til. Med Øyfjellet tett innpå var det nesten solnedgang når korpset dro i gang «Norwegian Sunset» kjent fra filmen «Flåklypa Grand Prix» tidlig i konserten.

Vi spiller denne sangen sent på natta når vi er på tur, fortalte Indergård. «Norwegian Sunset» er en rolig og melodiøs ballade som gjør seg godt med et korpsarrangement. Inkludert i programmet finner vi flere sarte og rolige melodier, som «Visa från Rättvik». Likevel er det på sangene med fullt korps og mest trøkk at korpset klinger best. Kanskje er dette fordi treblåserne forsvinner litt under forholdene, og messingen har større kapasitet til å nå helt ut til publikum.

Inspirert av folketoner

Vamp er en kjent norsk musikalsk suksess, og de har blant annet spilt konsert sammen med kringkastingsorkesteret. Mosjøen hornmusikk framførte tirsdag «Månemannen», en låt inspirert av norsk folkemusikk. Dette er en sang som godt lar seg framføre av et korpsensemble. Trommene får her vist seg fram, og det groover i bassrekka. Slikt skapes et entusiastisk publikum. Folkemusikk ser ut til å være en sjanger som fungerer for korpset. Indergård oppfordrer publikum til dans når de trykker til med en halling. Igjen smeller tubarekka i paviljongveggene og om publikum ikke danser så er det mange som nikker og klapper med.

Trompetsolo

I korps er det ikke enkeltstemmer, men styrken i mange som er det viktige. Likevel låter det veldig bra når Trine Lillebjerka spiller solo på «Steinrøysa neri bakken» av Alf Prøysen. At Lillebjerka er en habil solist viser hun også på 80-tallslåta «Hip to be square», hvor hun trykket til med en flott trompetsolo. Dette er et av korpsets beste nummer, og også dirigent Indergård får vist seg fram med en trombonesolo. Noen låter virker det som korpset føler seg mer komfortable med og det høres. Når korpset synes det er morsomt å spille så svinger det skikkelig. Utenom stykket «Garden Suite», som dirigenten selv omtaler som bare tull, er det meste av Mosjøen hornmusikks musikk lettfordøyelig og variert. Mosjøen hornmusikk og dirigent Trond Indergård vet å plukke ut et program som appellerer til publikum. Med kjente popsanger, viser og marsjer skaper korpset en god atmosfære i parken, og publikum ser ut til å være svært fornøyd med den første konserten i byparken. La oss håpe det blir flere slike framover.

Berit Engøy Henriksen