Det var under et av hageselskapene i Nordvika i regi av Helgeland museum at den kjente arkeologiprofessoren holdt et foredrag på lørdag. Berglund fortalte om hvordan arkeologiske kilder kan benyttes til å belyse sentrumsdannelser og politisk organisering på kysten av Midt-Helgeland fra år 200 til 1000 e.kr. Berglund brukte mange av de kjente funnstedene på Helgeland fra jernalderen som eksempel. Deriblant Gleinsnesset på Dønna og Hov-gården på Løkta.

Knutepunkter

I løpet av sitt foredrag var Berglund inne på at datidens ringtun var viktige treffpunkt for så vel handel som politikk. Arkeologiske funn viser blant annet at mange av stedene med funn fra jernalderen på Helgeland hadde både tingsted og militære kaserner.

Det frammøtte publikum fikk også ett innblikk i den arkeologiske historien på Helgeland, en historie Berglund selv er en del av og derfor kjenner godt. Hun var første gang på Dønna i 1972 og deltok i arkeologiske utgravinger og hun er også den ved NTNU som har ekspertisen på Helgeland.

Fenomenal

– Områdene her på Helgeland er fenomenale, sier Berglund etter foredraget, på spørsmål om hvor viktige funnene her i regionen er sammenliknet med resten av landet.

Berglund mener mange av funnene som er gjort er unike fordi de ofte er gjort på steder som er uberørte og at mye av det man finner derfor er godt bevart. Hun nevner blant annet Hov-gården på Løkta der det er gjort funn av vel bevarte kvinnegraver med smykker og andre pyntegjenstander. Hun legger til at de første funnene av jernalder i Nord-Norge ble gjort allerede tidlig på 1920-tallet i Steigen.