På programmet sto suite fra "Svanesjøen" av Peter Tsjajkovskij og symfoniske danser av Edvard Grieg. Mest spenning var det kanskje likevel knyttet til urframføringen av mosjøkomponisten Raymond Enoksens "Snøballkrigen-Suite".

En dag i året står vals i høysetet i millioner av hjem verden rundt, når nyttårskonserten fra Wien går på tv 1. nyttårsdag. Da Toppensymfonikerne dro til med "Vals" fra "Svanesjøen" ble publikum hensatt til ballsaler og stivpyntet publikum på skjermen.

Både dirigent Carthy og de unge musikerne lot seg rive med i Mosjøen Kulturhus torsdag. De leverte Tsjajkovskijs musikk med kraft, trøkk og overbevisning

Urframføring

Raymond Enoksen jobber stort sett med å komponere musikk til film og tv og er blant annet kjent for kjenningsmelodien til Lars Monsens turprogrammer. Mange hørte nok også hans vignetter og fanfarer under årets Melodi Grand Prix. Verket "Snøballkrig" er allerede innspilt av Kringkastingsorkesteret til en tv-serie som kommer på nyåret, men har aldri vært spilt på konsert tidligere.

Snøballkrigen starter med en snerten skarptromme før hovedtemaet presenteres med pauker og tyngde som drivkraft. Deretter tas temaet ned, komponisten broderer melodiøst og stemningsfullt rundt dette temaet. Dette er tydelig musikk som er svært virkningsfull på lerret og skjerm, men fungerer også godt i konsertsalen. Enoksen nærmer seg popmusikken med sine taktfaste fraseringer, oppbygging og måten tema gjentas.

Etter framføringen var komponisten svært fornøyd med det han hadde hørt.

– Verket har noen vanskelige partier, men dette var bra gjennomført. Å ha en slik konsert med fullt orkester, primært med unge lokale musikere, er helt fantastisk. Dette er prikken over i-en på kultursommeren i Mosjøen med Galleria, Dead Garment og alt det andre som har skjedd i Mosjøen i sommer, sier mener Enoksen.

Trampeklapp

Etter Pausen sto Griegs "Symfoniske danser op. 64" på programmet. Orkesteret starter småbrutalt i "Allegro moderato e marcato" før orkesteret tar oss med til fjellheimen og ville vidder i mer gjenkjennelige melodilinjer, typisk Grieg i melodi og fraseringer.

Enda en gang lar jeg meg imponere over nivået til de unge musikerne som deltar på sommermusikkskolen i Vefsn. Siden jeg ikke kjenner noe klassisk faguttrykk for følelsen jeg fikk av konserten, vil jeg betegne konserten som råkkenråll! Etter konserten fikk Nicholas Carthy langvarig og stående applaus. Han har helt sikkert gjort en fantastisk jobb under den korte innlæringsperioden orkesteret har hatt til rådighet, men de unge musikerne fortjente applausen like sterkt.