Livets veier er uransakelige. Peter Tsjajkovskij er som komponist i dag nok aller mest kjent for sine balletter. Og aller mest for "Nøtteknekkeren", men selv var han visstnok aller mest fornøyd med "Tornerose". Undertegnete er ikke akkurat kjent for å være noen ekspert på ballett og jeg skal heller ikke gi meg ut for å være en "forståsegpåer". Likevel kan jeg godt forstå at Peter Tsjajkovskij var fornøyd med musikken til "Tornerose". Flotte melodilinjer smyger seg gjennom et tungt, mørkt og dystert komp via melankoli til det reineste fyrverkeri, det er storslagen musikk.

Helgeland Sinfonietta var forsterket med musikere fra Russland, Sverige og Island under denne oppsetningen. Under taktstokken til Nicholas Carthy utgjorde de rundt femti musikerne en kompakt og samspilt enhet. Orkestret behersket de voldsomme partiene med glans og de stille og rolige partiene var som en drøm.

Historien om Tornerose som sov i hundre år kjenner de fleste nordmenn. Grunnlaget for balletten av Peter Tsjajkovskij er ikke den versjonen som er mest kjent her til lands.

Men både i denne versjonen, og i balletten, er det kampen mellom det gode og det onde som er hovedtemaet. Koreografien i denne oppsetningen av "Tornerose" er ikke direkte tradisjonell i sin stil, men blander inn elementer fra nyere ballett. Det gode understrekes med duse farger og myke bevegelser, det onde med hardere og mer markante bevegelser.

Koreografien er såpass krevende at det i utgangspunktet var to ballettdanserinner som skulle dele på hovedrollen slik at ikke belastningen ble for stor på den enkelte. Under de siste prøvene på Mo i Rana falt den ene hovedrolleinnehaveren og brakk foten. Tornerose ble først vist på Mo onsdag og torsdag, fredag hadde ensemblet skoleforestilling før kveldsforestillingen i Mosjøen Kulturhus. At hovedrolleinnehaveren og resten av danserne greide å levere en så frisk forestilling fredag kveld må være en fysisk prestasjon det står respekt av.

Scenografien i Kulturhuset var minimal og besto kun av tepper i lyse farger. Sammen med flagrende fargesterke gevanter gjorde lyssettingen sitt til sterke, men varierende stemninger og inntrykk.

Forestillingen ble en suksess i Mosjøen, publikum takket med langvarig og taktfast applaus. Selv med mine manglende ballettkunnskaper kan selv ikke jeg forstå annet en at dette var en forestilling med klasse over.