Siden 2005 har historielaget samlet sammen nok informasjon til å gi ut årbøker for Sømna hvert eneste år.

– Det er første gang vi samler sammen bidragsyterne for å gjøre litt ekstra stas på dem, sier Viggo Solberg som er leder av historielaget.

Telegrafen

I Mikkelborgstua på Sømna Bygdetun, hadde et knippe av bidragsyterne samlet seg for å nyte en kopp kaffe og et stykke marsipankake sammen. Blant disse var Gerd Sandholm og Greta Larsen, begge to har jobbet på telegrafen på henholdsvis Berg og Vik.

– Jeg har jobbet i til sammen vel 20 år på telegrafen og noen ganger var vi ett helt døgn på vakt. Men da hadde vi også et helt døgn fri, minnes Sandholm og smiler.

Hun snakker om en arbeidsplass på Berg som hun satte veldig stor pris på. Nå har hun vært med på å sette sin arbeidsplass på kartet med sitt bidrag til årets årbok for bygda.

Greta Larsen var bestyrer på telegrafen i Vik og jobbet der i 25 år.

- Når du jobbet på telegrafen hørte du vel mye rart?

- Ja, det var mye rart, medgir hun og ler en hjertelig latter. Men hun vil ikke røpe noe, selv om det er 30 år siden telegrafen var en saga blott.

- Vi hadde taushetsplikt, unnskylder Larsen seg med et smil.

Krigen

Telegrafen er viet størst plass i årboken, men også andre har fått sin velfortjente plass i boken. Berg skole, som fyller 50 år i år, har fått betydelig omtale. Denne omtalen er skrevet av ekteparet Dagfrid og Steinar Solli som begge begynte å arbeide på skolen i 1962.

Sømna under 2. verdenskrig er også viet ett kapittel, selv om Sømna trolig var den kommunen på Helgeland som var minst berørt av krigen. Svært interessant er det også å lese polfarer Paul Knutsens dagbok under en redningsekspidisjon nord for Sibir i 1914-1915.

- Hva synes du om å være med i årboken?

- Jeg synes det er artig og jeg håper bare mine opplysninger er riktige, sier Greta Larsen beskjedent.