Forestillingen "Snart gryr en dag" er satt sammen av kjente svisker og godbiter mange har glemt at det var Trygve Hoff som serverte. Visekunstneren Hoff er for mange Nord-Norges nasjonalskald og lagde både tekster og melodier, eller han leverte tekster som andre tonesatte.

Halsøy Songkor åpner med "Snart gryr en dag", en sang om å glede seg over det dagen har å by på. For publikum var det en smakebit på hva de kunne forvente seg gjennom den nesten to timer lange forestillingen.

Ikke korkonsert

"Snart gryr en dag" er ingen korkonsert, men en forestilling. Scenografien står Ann Elise Albertsen for. Hun har spredd koret ut over scenen i Mosjøen Kulturhus. Her brukes ingen kortrapper, men enkle, hvite kasser av forskjellige størrelser. Lyssettingen lager liv og atmosfære i den enkle scenografien. På noen sanger brukes enkle rekvisitter for å underbygge teksten.

På "Det kommer vel en dag", et oppgjør mot menn som bare forlanger, er det Øystein Thrana og en lenestol som er kulisser. Det er enkelt og fungerer etter hensikten.

I "Hambo på huset" byr koret på både dansing og slåssing, altså en troverdig rapport fra en god gammeldags fest på lokalet. Scenografien er virkningsfull og morsom, men her som i resten av forestillingen er det Trygve Hoffs materiale som står i sentrum og er viktigst.

Koret har også fått med seg gode musikere som bygger opp under sangene. I første del av forestillingen mente jeg å høre at det hanglet litt noen plasser uten at det overskygget helheten.

Solistene leverer

Personlig syns jeg det er flott at koret satser på egne sangere som solister. Muligens har ikke alle stått og sunget alene for en så stor forsamling, men en viss nøling og nervøsitet ble fort blåst bort. Øystein Thrana er en ringrev som solist sammen med koret og leverte blant annet en strålende versjon av "Gravskrift for en spellemann". Også de andre solistene leverte flotte prestasjoner, Tone Ragnhild Mye sang seg inn i publikums bevissthet med "Stå på Catrine" og damene med Ewa Rosting Enge fikk stor applaus for "Prinsessa i tårnet". Det samme fikk dirigenten selv da han tok mikrofonen og sang "Blues om slanking".

Personlig syns jeg "Nocturn i Nord" var ett av kveldenes høydepunkt. Men det var umulig ikke å klappe med når gutta i koret med Thrana i spissen hadde solgt unna det meste og havnet på fylla i sangen "Ailt e stampa."

Både kor, solister, dirigent og orkester jobbet sammen for å gjøre dette til en helhetlig forestilling, noe jeg syns de virkelig greide. De fleste har hørt Hoffs arbeider før. Her fikk vi nye versjoner og underholdning på kjøpet.