Det er min konklusjon etter en times kulturskolekonsert på Leland søndag ettermiddag. 26 aktører i nær sagt alle aldre gledet ei stinn brakke, det vil si et klasserom, ettersom kantina i den nye Leirfjordhallen for tida brukes til undervisning.

Kulturskolen for ALLE i Alstahaug og Leirfjord har lagt bak seg ei arbeidshelg av de innholdsrike. Dette munnet ut i 16 nummer som ble framført nærmest feilfritt, i hvert fall sjarmfullt og fint mellom kaffe, brus og kakestykker.

Klapp og tramp

Som vanlig var det de aller yngste som sjarmerte mest. Med respekt å melde, de spiller ikke vakrest, men de vitner om at kulturskolen på ytre Helgeland foreløpig ikke behøver å bekymre seg for framtida. Olga Kivaeva sørget for spillegleden blant de minste, som sammen framførte sin egen "En liten sang fra de store", med både fiolinspill, håndklapp, tramping og et dugelig "HEI" på slutten. Konsentrasjonen var på topp over fiolinstrengene, men også trampingen krevde sin koordinering når føttene dinglet noen centimeter over gulvet.

Av de noen år eldre strykerne vil jeg spesielt trekke fram Emma Hansen. Hun spilte "Consertino" av tyske F. Kuchler, toner som imponerte meg mye. Flotte greier, rett og slett.

Viktig sammen

Søndagens konsert var godt variert. Beethoven, Bach, Beatles og en brudemarsj smeltet sammen til en hyggelig helhet. Oppi alt ble det plass til irske folketoner om irske vaskekoner, Paganini, Vamp og Jimi Hendrix, og en hymne til de svartes kamp for å bestemme over eget liv i Sør-Afrika.

– Vi starter tidlig med å spille i lag. Barna skal slippe å gnikke på fiolinen et helt år før de kjenner spillegleden sammen med andre, sier Airin Levang i Leirfjordstrykerne.

Dette er god filosofi. Det skjønner til og med en som aldri blir fiolinist. Lykke til videre.