Brønnøy Amatørteater satte i fjor opp klassikeren på hjemmebane, og har i år vist utdrag fra forestillingen forskjellige steder i distriktet. Lørdag var turen kommet til Sømna, og ved å bruke bygdetunet som arena fikk skuespillerne så å si autentiske omgivelser.

– Det er helt fantastisk å få spille i slike omgivelser, sa Georg Backer fra teaterlaget etter forestillingen. Forestillingen var gjort til vandreteater og vi startet i låven med fire innslag, før vi ble tatt med i et salmesyngende følge til Sømhovdstua. Der overvar vi en rystende forestilling hvor vi fikk høre om Lasarus religiøse og til dels grusomt detaljerte religiøse oppvåkning, fortalt av Einar Hansen, godt akkompagnert av gråtekoner i Anne Marit Olsen og Tone Larssens skikkelser.

Etter den religiøse stunden i Sømhovdstua bar det videre til Mikkelborghuset. Der var det teater både i stua og i butikken. Alt til stor forlystelse for de få oppmøtte.

Få hadde tatt turen

Det var dessverre ikke mange som hadde tatt turen til bygdetunet lørdag. Og det var mange forklaringer, både vær og elgjakt må nok ta sin del. Men for den eksklusive forsamlingen tilhørere ble det en uforglemmelig forestilling. Latterdøra sto på fullt gap gjentatte ganger, og mens man vandret over tunet kunne man høre humrende publikummere. For humoren i Vett og uvett varer lenge. Det er høy gjenkjennelsesfaktor for nordlendinger, og bare ordbruken i seg selv gjør at man lenge etterpå husker fargerike uttrykk og ordvendinger.

Fantastisk mimikk

Spesielt inntrykk gjorde Oddbjørn Larsen som hadde en rekke monologer gjennom hele forestillingen. Han lager en figur og et ansiktsuttrykk som alene får fram latteren. Når han forteller er det med stor innlevelse, han både gestikulerer og understreker poengene med hele seg. Det er stor underholdning. Når vi står i gammelbutikken, og han trykker nesa mot vinduet for å se inn på oss hylflires det i rekkene. Han kommer inn helt fortvilet, læreren har sendt ham for å kjøpe tobakk, også husker han ikke hvilken sort! Og oppdragsgiveren er en kresen kar får vi vite. Vi får være med på forsøkene på å huske navnet på tobakkssorten, som han tror begynner med "por". Det er i utgangspunktet en tynn historie, men krydret med anekdoter, svulstig språk og ikke minst fantastisk mimikk blir det hysterisk artig.

Sømna Bygdetun gjør seg godt som teaterkulisse, og det er hyggelig for sømnaværingene at museet tas i bruk på denne måten. Det gir et levende museum, og vi håper det blir flere muligheter til teater på bygdetunet. Når det i tillegg er kaffe og hjemmebakt kake på billetten blir det ei snill ettermiddagsstund på museet.