På topp blant solistene i James Bond-oppsetningen hos denne anmelderen ligger uten tvil Marit Selbæk. Under hennes framføringer av "Tomorrow never dies" og "For your eyes only" gledet publikum seg til hvert eneste refreng, og sukket da sangene tok slutt.

Tradisjonell form

Mosjøen hornmusikk og Vefsn folkehøgskoles samarbeidsprosjekt presenterte seg selv på en stilfull måte under konserten fredag kveld. Ulastelig antrukket i sort og hvitt, anført av en smoking-kledd, smilende og skålende musikalsk ansvarlig, Trond Indergård.

For et utrenet øre virket orkesteret å gjøre en fin figur, og få sure toner var å oppdrive. I starten av konserten var imidlertid musikerne alt for høye i forhold til solistene, men dette rettet seg etter hvert.

Solistene opptrådte etter tur, og sammen under noen få låter, mens Indergård bandt det hele sammen med prat i pausene. Selve formen på konserten er nokså tradisjonell, og bidrar ikke til de store overaskelsene. Bildene fra Bond-filmene som vises på veggen over orksteret er et fint tilskudd, men konserten har litt for lite bevegelse i dette mediet til at det skal bli et ordentlig supplement til musikken som framføres.

Vakkert

Bevegelse er det også fint lite av i solistene. Verken Selbæk, Indergård, Søttar eller Forsmo har hevdet å være dansere, men av og til kan en lure på hvor lite det går an å bevege seg under såpass fengende musikk som en del av James Bond-låtene jo er.

Men det er først og fremst musikken som gjelder når Mosjøen hornmusikk og solister opptrer, og her skal gjengen som alltid ha en god del ros. De har tatt for seg et svært vidt spekter av Bond-låter, og de lokale solistene lar seg ikke skremme av noen utfordringer i Bond-utvalget.

Unge Mathias Molund Indergård gjør fine versjoner av blant annet a-has "Living Daylights" og Duran Durans "View to a kill". Stemmen hans er imponerende, og det å stå på scenen virker å være en naturlig ting for Mathias. Men Indergård er likevel ingen Tom Jones, som sang originalversjonen av "Thunderbolt".

Kenneth Søttar er heller ikke stemmebegavet på samme måte som Tina Turner, men det forhindret ham ikke i å gjøre en fullt hørbar versjon av "Golden Eye".

Beholdningen for undertegnede var det damene som var.

Selv om musikken i begynnelsen var alt for høy for Berit Emma Forsmo, så bærer stemmen hennes godt til låter som "The worls is not enough" og "Alltime high".

Marit Selbæk har stemmetypen, prakten, utstrålingen og en mimikk som passer til Bond-låter. Intet mindre enn imponerende fra hennes side.

Etter konserten fikk arrangørene blomster fra Vefsn kommune overrakt av Ragnhild Eiterstraum.