Fløyter, fele, trekkspill, og en liten banjo. Det var som å være på en midtsommerfest i Hobbitun, da Publiners spilte fredag.

Spillemannskarene stamper takten, hopper og gliser. Det er trivelig. Både med folkrock, og ikke minst med Brønnøyværing.

Publiners holdt en helnorsk konsert og sang om kalvingsvakt, kjæresterier, og at det er tøft å bo på Toft. Bandet spiller på bygdemiljø, og det slår an.

Flere i publikum mente at Publiners aldri har vært bedre. Å ha Publiners som siste band, og derfor "høydepunkt", var på sin plass fredag.

Moving Oo´s

Etter en halvtime med opprigging og lydprøver kom Moving Oo´s i gang. Folk klagde på dårlig lyd, og mange holdt seg ute i gangen mens bandet spilte. Uoffisielle titler som "Norges beste live-band" kan ikke bekreftes etter konserten på fredag, men bandet er langt mer underholdende og friskere enn mange andre, og var for flere høydepunktet så langt i festivalen.

Messing verdt gull

Funk med blåserrekke er stilig. Uten den, hadde ikke Frk. OZN vært slik ei snerten frøken som hun er. Nimannsband er kult, og artistene bruker scenen godt. Artig når sologitarist Sindre Lefstad Kvam roper av all makt ut i lufta, for å lette på trykket.

Selv om bandet hovedsakelig spilte livete musikk, må klinelåten "When something´s wrong" trekkes fram. Stig Angel Benjaminsen synger nydelig, og i hvert fall i starten av sangen, er det bare en ting å gjøre. Nemlig, (for dem som har en selvfølgelig,) hente kjæresten.