Petter Dass-dagene i Alstahaug fikk lørdag en knallstart med vandreteateret "Unge Petter i Bergen by". Forestillingen utspilte seg på tre arenaer; på bryggen i Bergen, på latinskolen og i domkirken. Teaterstykket som er skrevet av Anne Meek, Tor Helge Allern og Gunnar Masvie, med Ingrid Hansen Elstad som regissør og Beate Skogsholm som produsent, bygger så langt man vet på virkelige navn, læreplaner og liturgi fra årene rundt 1660 da Petter Dass som 13-åring kom til Bergen for å gå på latinskolen.

Det ble en praktfull forestilling som ble båret av dyktige skuespillere, både voksne og barn, stor entusiasme og kreative løsninger for å skape den forførende illusjon godt teater er avhengig av. Eller som Kjell Erling Bardal fra Petter Dass-komiteen slo fast da han overrakte både verbale og reelle blomster til deltakerne; hvem skulle trodd at det skjulte seg en storartet katedral i den gamle Shell-stasjonen?

Enhver liten by med respekt for seg selv har et byspill å skilte med. I så måte har Sandnessjøen vært totalt uten selvrespekt i alle år. Nå har byen/kommunen en sjanse til å plassere seg på kulturkartet. Teaterentusiastene rundt kulturbasen "Fyret" med Anne Meek og Tor Helge Allern i spissen, har, har gjennom forestillingen om den unge Hr. Petter, gitt kommunen en enestående sjanse til å vise seg fram. Derfor bør forestillingen bli grunnlag for det store byspillet som framføres hvert eneste år.

Ikke usannsynlig må stykket endres litt på og skrives om i enkelte deler. Men grunnlaget er der. Ikke minst har drivkreftene rundt Fyret etablert et fruktbart samarbeid med kulturaktivister i Leirfjord. Deltakere fra Tverlandet Blandakor og Bardalsmat hadde gjort en strålende innsats for å skape den rette bryggestemningen anno 1660. Det var da også åpenbart at både Sandnessjøens egne publikummere og turistene som kom i land fra hurtigruten fikk et ørlite hakeslepp over alle kulturelementene som plutselig var der til glede for øye, øre og gane.

Vandrespillet om "Unge Petter i Bergen by" ga et solid inntrykk av forholdene slik de var fir 350 år siden, og var en uhyggelig illustrasjon av skriftens ord om at "fedrenes misgjerninger skal straffes i det tredje og i det fjerde ledd". Brutaliteten og pøbelveldet som var pedagogikkens grunnleggende elementer i latinskolen, måtte utvikle mye grums hos de vordende prester. Og dersom salige Hr. Petter av og til i sitt voksne liv framviser et ikke helt tolerabelt menneskesyn, er det ikke det minste merkelig. Det er nemlig banket inn i ham i Herrens navn.