Luciakonserten til Halsøy songkor tidlig om morgenen den 13. desember er blitt en tradisjon som mange vil ha med seg. Men i år ser det ut til at noen av de trofaste har falt fra.
Ikke det at man skal forvente at flere enn 240 vefsninger bryter seg ut av senga en time tidligere enn de må, men Halsøykoret har vært velsignet med et større publikum de tidligere årene.
En slik konsert er nok en enten-eller-opplevelse. Får du tenning, og koret treffer de rette nervene med sin følsomme julesang, så får du ei fin morgenstund der du våkner sakte med en varm følelse innvendig.
Lysprosesjonen med Lucia-sangen er et sikkerstikk for å sette stemningen, og overgangen til «Stille Natt» er naturlig og stilsikker. Halsøykoret har valgt en variert meny av julesanger i år, med mange nye sanger for de fleste ører og færre av de mest brukte.
«Nordnorsk julesalme» av Trygve Hoff er blitt svært populær. Men Halsøykoret har byttet den ut med «Den store stjerna», som er en like fin og stemningsfull sang.
Hazel Eilertsen er solist på flere av sangene, og er med på å heve opplevelsen. Tor Bjørngjeld er solist sammen med Eilertsen på den engelske julesangen «In the bleak mid-winther».
Marginene er nok små mellom den gode følelsen og mangelen på stemning. Jeg finner ingen saklig begrunnelse på hvorfor, men jeg fikk altså ikke den rette stemningen i år. Lucia-nerven ble ikke pirret og jeg må tilstå at jeg ble litt trøtt, selv om jeg unngikk å sovne.
Sånn er det bare.