Kirka er smekkfull, uten at det er trengsel. En eller annen makt har sørget for at det kommer akkurat nok folk til å fylle kirka. Verken mer eller mindre.
Mosjøen skolekorps trer støttende til fra galleriet i julesangen.
«...og kjenner lysten til det onde i mitt hjerte», leder Bleikvassli an i syndsbekjennelsen, men bare en svak mumling fra julemenigheten antyder at de aller fleste i kirka ikke er beredt til å bekjenne annet enn at de er kommet for å få juleroen og julestemningen til å sige inn over seg.
«Ære være Gud i det høyeste», messer Bleikvassli med skjærende falsk sangstemme. Det hjelper på det musikalske nivået når Halsøy songkor rigger seg til og synger «Oh, Sanktissima».
Fra prekestolen forteller Bleikvassli oss at juleevangeliet er ei skikkelig gladfortelling.
– Jesus er den største julegava til oss, det er ei julegave vi har hele året, sier kapellanen.
– Josef og Maria var av Davids ætt, som jo var kongeslekta. Men samtidig var de en del av folket, og det sto ikke særlig bra til. De var okkupert av romerne i adskillig lenger tid enn det vi opplevde under siste verdenskrig, fortalte Bleikvassli.
Før han dro fram en diger julepakke, og pakket opp først ei eske rosiner fra salgslagseska, deretter ei vaskefille.
– Vi kjøper inn for å forberede oss på jula, og vi vasker for å gjøre reint for å ta imot Jesus, sa Bleikvassli. Og avsluttet julegudstjenesten med å be om godt vær og takke Gud fordi vi har fått snø på marka.
Da halsøykoret stemte i med «Den store stjerna», etterfulgt av «Deilig er jorden», kunne folk pakke på seg frakk og kåpe og begi seg hjem til julematen.
Etter atter å ha fått den rette julestemningen med et aldri så lite kirkebesøk – det eneste i året for de fleste.