Ut av kaoset vi øynet på de første øvingene i kulturhuset, har forestillingen vokst fram som en overveldende, spektakulær opplevelse av sang, dans, musikk og stemning. Ikke minst stemning.

Firkløveret bak forestillingen, Lill Tverrå, Gunn-Karin Sivertsen, Ann- Lisbeth Christoffersen og Nina Nygård Garcia, lovet tidlig i høst at Oslo Gospelkor bare kunne gå hjem, de skulle gi publikum en uforglemmelig opplevelse.

De la med andre ord lista høyt. Men jaggu gikk de ikke over i første forsøk.
På 15 sangnummer synger 12 forskjellige solister. To av dem har aldri stått på en scene og sunget alene før.

Og de gjør det så godt at jeg får tårer i øyekroken. Dessuten står det 25 unge jenter og synger i et kor som etter mine ører knapt slår an en feiltone. Til tross for at musikken er laget på boks og ikke lar seg styre inn etter stemmene. Veteranene i Halsøy songkor gjør også en stemningsjobb av dimensjoner.

Musikken, sangen, dansen, effektene og ikke minst kostymene er smidd i en enhet som gjør «Desember» til en opplevelse.

Kanskje hadde det hevet forestillingen om vi hadde sett levende musikere. Men Fred Endresen har gjort en dyktig jobb i studio, og laget noe nær levende musikk. En genistrek var det å la Frode Hansen dra gitarsoloen for åpen scene under «Silent Night». Det viste også at nærhet til musikerne har betydning.

– Jeg skulle tvile på om det finnes andre steder på Mosjøens størrelse som kan oppvise maken til dette, skrøt ordfører Jann-Arne Løvdahl da han sammen med kultursjef Jim Nerdal ga blomster til firkløveret bak «Desember». Det spørs om han ikke er inne på noe.

Du har muligheten til å finne ut hva du mener, kulturhuset bør fylles av folk på forestillingene både i dag og i morgen.

DESEMBER Lene Jakobsen Lisa Tverrå Johnsen og hele ensemblet ga oss en spektakulær forestilling.