For 16 år siden arvet Kristin Asbjørnsen et åndelig notemateriale. Lørdag viste hun at hun hadde vokst med arven og gjort den til sin egen.

Spirituell sangarv

– Spirituals er gamle sanger, religiøse folketoner og vandrehistorier som ble ført videre av afrikanske slaver i statene. For 16 år siden arvet jeg notematerialet fra den afroamerikanske sangeren Ruth Reese. Jeg har arvet mye spirituals fra henne, sier Asbjørnsen innledningsvis.

En spiritual var ofte et uttrykk for religiøs tro, men kan også ha vært et uttrykk for en sosial og politisk protest mot å bli slukt av den hvite Amerikanske kulturen. Under slavetiden i USA ble den afrikanske arbeidsstyrken systematisk holdt nede; de fikk ikke snakke sitt opprinnelige språk, spille trommer, eller praktisere sin egentlige tro. Slaveherrene brukte ofte kristendommen som en måte å kontrollere slavene på, og tvang dem til å la seg kristne. Likevel holdt slavene sine hemmelige møter. Det var her de dyrket det musikalske uttrykket om kamp og overvinnelse, tro, overbærenhet og håp som vi i dag kjenner som spirituals.

Sterk stemme

Med brusende røde krøller og fotsid brun kjole holdt Kristin Asbjørnsen på publikums konsentrasjon i en og en halv time. Med sanger som «Old Glory» og «Nobody knows the trouble I've seen» tok hun rundt 350 tilhørerne med på en reise i vestafrikansk folkemusikk, sørstatsblues og sakral meditasjonsmusikk.

Det unike med Asbjørnsens stemme er at den behersker både det røffe og det skjøre. Hun synger like overbevisende livsglad så krøllene danser, som hun lar den nakne stemmen lokke fram melankolien hos publikum.

Kristin Asbjørnsen sparte ikke på stemmen. Etter sju låter gikk mikrofonen varm og måtte skiftes ut. Sammen med Jostein Ansnes på gitar og lapsteel, Jarle Bernhoft på gitar og Erland Dalen på perkusjon varmet hun også et begeistret publikum.