– Problemstillinga er hvordan de som utvandret til Minnesota tok vare på sangtradisjonen fra hjembygda, forteller Anniken. Hun har ikke funnet oversikt over hvem og hvor mange som utvandret fra Drevja, fordi det bare finnes statistikker på landsbasis.

– Men jeg tror jeg kan finne mer ved Immigration Historical Research Center i Minnesota, sier Anniken.

Mentor

I januar reiser hun nemlig til Nord-Amerika for forske på folkemusikken. Der skal hun bo hos slektninger, Art Hennington og Roz Gilbert, som skal hjelpe henne med arbeidet. Her hjemme har hun fått mye bistand fra bestemor Else Solli.

– Hun er min mentor. Det er henne jeg ringer til når jeg står fast. Henry Almås har også hjulpet meg mye.

Anniken hadde sang som hovedinstrument da hun gikk på musikklinja i Mosjøen. Siden den gang har hun studert musikk, drama, pedagogikk, offentlig organisasjon og ledelse. Nå jobber hun ved Atlanten videregående skole i Kristiansund, kombinert med studier på NTNU. Masteroppgaven handler altså om vokalmusikk fra Drevja.

– For 20–30 år siden var det ei allment akseptert mening at vi ikke hadde noe musikalsk kultur i Nord-Norge, og derfor er det viktig at vi selv gjør noe med det, mener hun – og legger til at David Monrad Johansen komponerte stykker basert på folketoner fra Drevja. Tradisjonelt sett ble folkemusikken spilt uten noter, og videreformidlet fra øre til øre.

– Jeg har skrevet ned noe selv ut ifra opptak, for å se om jeg oppdager noe som jeg ikke ville registrert ved å lytte til sangen, forteller Anniken.

Gammelton og nyton

Mens feleslåttene i Drevja ble spilt ved festlige sammenkomster, var sangen mer til hjemmebruk. Det finnes to typer sang; gammelton og nyton.

– Nyton var viser med forskjellige tekster og tekstforfattere, og det som bestemor sang. Gammelton er seig, tung og karismatisk og det var bare menn som sang den. Min teori er at de brukte sangen til likvake og gravferd. Det var alltid en sanger med som fulgte kista fra heimen til grava, forteller Anniken. Hun tror gammelton døde ut rundt 1900–1930.

– Jeg blir veldig glad hvis jeg finner gammelton i Amerika, sier Anniken som har tatt kontakt med såkalte etnomusikologer for å få et vitenskapelig syn på musikken.

– Hvorfor velger du å forske på sang fra Drevja?

– Jeg ville skrive om noe fra nærmiljøet, og leste doktorgraden til Ove Larsen. Han startet med å skrive hovedoppgave om Drevja-polsen. Jeg synes det er spennende å sammenlikne folkemusikken mellom de som utvandret til Amerika og de som ble igjen i Drevja, sier Anniken. Hun har fått tak NRK-opptak fra 1950 og 1980, med blant annet nidevisa «Når geitkongen nå til Drevja vil fare».

Pols

Anniken er barnebarnet til Walter Solli, som var en velkjent spellemann fra Drevja. Selv begynte hun å spille fiolin som 10-åring.

– Bestefar døde da jeg var 16 år, men det var bare det siste året at vi spilte i lag. Det var veldig sterke folketradisjoner i heimen, men det ble konsentrert rundt fele, sier Anniken. Hun har spilt mange slåtter komponert av bestefaren.

– Jeg er stolt av polsen, den er uventende og spennende, sier Anniken. Fiolin har alltid vært et biinstrument for henne og nå holder hun ferdighetene ved like med å spille i orkester. Nylig deltok hun under Frelsesarmeens julekonsert i Kristiansund – som sanger. For øvrig er hun kollega med pianist Gaute Birklund, tidligere distriktsmusiker i Vefsn.

– Vi har veldig lyst til å gjøre klassisk konsert sammen i Mosjøen, sier Anniken. Det skal skje i løpet av våren Anniken er nemlig i lykkelige omstendigheter, med termin i juni. Men først er det altså juleferie – med Masteroppgaven i tankene.

– Bestemor må nok synge for meg i jula også, smiler Anniken.