– Petter Dass var heldigvis ikke et dydsmønster, sier Ola Bremnes. Han mener mytene rundt dikterpresten er viktige. I dag sier han «Vær hilset» i Mosjøen.
– For en dyktig gjeng! De hadde virkelig gjort leksa si, sier Ola Bremnes. Han snakker om Halsøy songkor, som han skal opptre sammen med i Dolstad kirke i kveld.
Bremnes ankom Mosjøen tirsdag, etter 12-13 timers flyreise fra Evenes. Alt som kunne skjære seg, skar seg. Da var det godt å møte et kor som hadde forberedt seg.
– For min del gikk det mest på autopilot. Jeg var kjempesliten, sier Bremnes.
De siste to årene har han vært landeplagen selv. «Mi pia, din gutt» har herjet 65 uker på Norsktoppen, vært elleve ganger på førsteplass, og klistret seg til tusenvis av hjerner. I dag er det, med all respekt, likevel en større dikter som står i fokus. «Vær hilset» er et resultat av om lag 20 års arbeid med Dass sine ord. På midten av 1980-tallet tvang Bremnes seg selv til å lese dikterpresten.
– Det var landsdelsmusikerne som spurte om det fantes noe nordnorsk barokkmusikk. Da kom jeg til å tenke på om det ikke var en kar som het Petter Dass. Jeg lånte 2-3 bøker, og syntes det var snirklete og tungt. Jeg syntes det var synd at det ikke fantes noe mer interessant. Petter bød meg imot på alle plan, men jeg bestemte meg for å lese ham i tre dager. Da ble jeg helt hektet, og nå kommer jeg ikke ut av rusen. Petters språk bobler over av overskudd, sier Bremnes.
Han er opptatt av å gjøre dikterpresten tilgjengelig for folk. Det behøver ikke bare være dresskledde menn med dyp operarøst som framfører Dass bak et flygel. Da kan tekstene fort bli uforståelige.
– Vi liker å tro at Petter skriver mest om havet og fisken, men han belyser mange eksistensielle ting. Hvorfor er jorda rund? Han har mange artige betraktninger, og vi må huske at naturvitenskapen var ny på hans tid. Petter forherliger ikke bare den nordnorske naturen, men han skriver om hvordan den funker og hva den kan brukes til, sier Bremnes.
– Er vi for late, vi som ikke har lest så mye?
– Jeg vil ikke mene noe om hva folk bør lese eller gjøre. Men det han skrev er det viktigste. Om han drakk, hadde løsunger, var tjukk eller tynn er mindre viktig. Men jeg synes også mytene er kjempeartige, sier Bremnes.
– Det kan godt hende at han drakk, men det gjør han mer folkelig. Han var heldigvis ikke et dydsmønster. Det ville vært kjempekjedelig, mener Ola Bremnes.
– Skulle du likt å vite hvordan han egentlig så ut?
– For meg har han det fjeset vi kjenner, selv om noen sår tvil. Men dette interesserer meg utrolig lite, sier Bremnes.
Selv har han opplevd å bli forstått. «Mi pia, din gutt» er og blir en hit, og viser som «Grågåsa» og «Folk i husan» er som salmer å regne. Ola Bremnes har bidratt med musikk på de to sistnevnte.
– Folk reiser seg når vi spiller «Grågåsa.» Far min laget tekstene, og vi ville unngå at det ble ei intern greie. Hvis ingen hører visene, eksisterer de jo ikke, sier Bremnes. Nå skal han snart i studio på nytt, med altfor mange sanger. Broren Lars skal være utvelger.
– Lars har en veldig sikker smak. Jeg er mer brei. Men jeg er absolutt ikke opptatt av å skape en ny hit, selv om «Mia pia...» har gitt meg mye glede. Blant annet fikk jeg telefon fra Åge Aleksandersen. Jeg kjenner ham ikke, men han ville bare fortelle at det var ei artig vise. Det gjorde meg kry, sier Bremnes.
– Men har dama di turkise sandaler?
– Ja, hehe. Men hvem sangen er skrevet til, er min sak, ikke publikum sin, sier Ola Bremnes.
I kveld er han solist i «Vær hilset.»
Der er det Petters tekster som gjelder.
– Jeg synger nok ikke «Mi pia...» i kveld, dessverre, flirer Ola Bremnes.