Oslo (ANB): Hvem velger egentlig å bli leder? I mange tilfeller er det mennesker som ønsker å hjelpe andre, mener britiske forskere.
De utfordrer dermed teorier om at ledere bare har egoistiske motiver.
Ved hjelp av eksperimenter med to bestemte økonomiske spill, har de britiske forskerne funnet at de som velger å lede faktisk får mindre utbytte selv enn de som velger å følge.
– Studien er god. Den peker på at menneskets biologiske grunnlag for å la seg lede er muligheten for at alle vinner på samarbeid, sier førsteamanuensis Jan Ketil Arnulf ved Handelshøyskolen BI til Forskning.no.
– Her ligger det en kritikk av ledelsesbegrepet. Studien minner oss på at ledelse ikke nødvendigvis er ensbetydende med dagens organisatoriske praksis, sier han.
I dyreverden tar lederen ofte sin plass etter en kamp (gjerne fysisk) mot andre medlemmer i gruppa. Vinneren stikker av med fordeler, som er de beste sjansene for reproduksjon.
Fra et evolusjonsperspektiv har det utviklet seg litt motstridende teorier om opprinnelsen til lederskap hos mennesker.
Den ene teorien tar utgangspunkt i kampen om dominans, og ser på lederskap som et produkt av statuskonkurranser.
Den andre teorien ser på lederskap som en tilpasning på gruppenivå. I dette perspektivet er ledelse et verktøy for koordinering.
Ledelse gir en gruppe som kan utrette mer, og det gir en fordel til alle som er med. Den britiske studien underbygger denne teorien.
Les mer her
I løpet av yrkeskarrieren opplever mange behov for «påfyll» av kunnskap og kompetanse. Det har du rett til.
Sjekk ditt eget navn på nettet
Liv Torill Evenrud, Anne Skaarud og Annette T. Mohr svarer på dine spørsmål om arbeidsliv, jobb og karriere.
Send inn ditt spørsmål anonymt her