Det statlige senteret for distriktsutviklingen blir ikke lagt til Tjøtta, slik et enstemmig Helgeland og Nordland fylkeskommunen lenge har arbeidet for. De faglige argumentene for Tjøtta er meget solide. Men hva hjelper det når Steinkjer stiller med tre statssekretærer i regjeringen? Vi skjønner godt at regjeringens nei til Tjøtta har vakt stor skuffelse på Helgeland, og vi forstår at det stilles spørsmål med de saklige kriterier for valget.

Dette kompetansesenteret er på mange måter Sp-leder Åslaug Hagas distriktspolitiske baby. Kommunalministeren skrøt f.eks av det kommende senteret da bolystrådet var på besøk for et par måneder siden. Hun lovet selvsagt ikke lokalisering til Tjøtta. Men på generelt grunnlag er det to kriterier som vanligvis tillegges stor vekt når offentlige arbeidsplasser skal ut av Oslo. Staten vil fortrinnsvis bruke ressurser i omstillingskommuner som sliter med folkenedgang. Alstahaug fyller begge kriteriene. Det samme kan ikke sies om Steinkjer og Sogndal, som er de to gjenværende kandidatene.

Regjeringens valg har altfor mye bismak av politikk. Sp-lederen har stått fadder for kompetansesenteret og derfor er det åpenbart fristende å legge senteret til en kommune der det er rimelig sjanse å få god uttelling ved kommende valg. Senterpartiet står sterkt både i Sogndal og Steinkjer med 25-30 prosent oppslutning. Faglige argumenter er det mindre av. Verken Sogndal eller Steinkjer er omstillingskommuner. Tvert imot opplever de sterkest vekst i sine respektive regioner. Derimot har Alstahaug sterkt behov for en slik vekstimpuls som ti nye kompetansearbeidsplasser kunne ha gitt.

Tjøttas kandidatur har vært et samarbeidsprosjekt mellom Bioforsk Nord på Tjøtta og Høgskolen i Nesna. Opprinnelig var det mellom 40 og 50 søkere til senteret, hvorav flere fra Nordland. Fylkeskommunen valgte likevel å prioritere Tjøtta. Men daværende fylkesråd Geir Knutson var allerede i fjor høst skeptisk. Han håpet på uhildet behandling, men minnet om at statssekretær Inge Bartnes kommer nettopp fra Steinkjer. Noen kjenner åpenbart de politiske irrganger bedre enn andre.