Vefsn kommune vil forfølge en anmeldelse mot en mann som driver sjikanerende kampanje mot barnevernet i kommunen. Vi forstår at den årelange kampanjen føles både usaklig og belastende. Likevel bør kommunen vurdere om rettsvesenet er riktige framgangsmåte. Lakmus-testen på demokratiet vårt er jo om vi er villig til å tåle også de ytringer vi er dypt uenige i – de ufyselige meningene. Vefsn kommune har ikke vært plagsom aktiv i det offentlige rom med å imøtegå ytringene.

Fra vårt virke som lokalavis kjenner vi denne mannen rimelig godt. Han har gjennom årene fått svært mye spalteplass for å begrunne sitt korstog mot barnevernet. Men etter hvert har vi sagt stopp. Debatten har fått mer og mer preg av agitasjon eller kampanje. Vår rolle som lokalavis er ikke å være redskap i ulike kampanjer. Etter hvert har mannen etablert eget nettsted og bruker i tillegg flygeblader og plakater.

Mannen debattform skiller seg fra de fleste andre. Han viser liten vilje/evne til å diskutere for og mot. Han har bestemt seg for å ta barnevernet, og i den kampen skyr han ingen uttrykk og karakteristikker. Kanskje har han tråkket over noen juridiske grenser, men likevel bør kommunen unngå at dette blir advokatmat.

På et punkt har mannen et poeng: Helse- og sosialetaten (med barnevernet i spissen) opptrer noen ganger rimelig arrogant. Ethvert forsøk på prinsipielle diskusjoner avfeies med henvisning til taushetsplikten. Slik sett har barnevernet et betydelig medansvar for at det kan koke over for noen.

Offentlig rettssak vil være en betydelig seier for mannen. Da har han lykkes med å tvinge barnevernsetaten ut på den offentlig arena. For å unngå fellende dom for ærekrenkelser må mannen føre sannhetsbevis for påstandene og han må godtgjøre at han hadde aktverdig grunn. Men barnevernets representanter må samtidig finne seg i nærgående eksaminasjoner. Vi er sterkt i tvil om det er noen andre enn advokater som kan tjene på en slik rettssak. Og så er det jo spørsmål om mannen lenger har injurierende kraft etter sin årelange kampanje.