Stikkordene for morsdag, fastelavnssøndag og valentinsdagen er: Blomster, oppmerksomhet, kaker, boller og tradisjoner.

• Les også: Tulipaner over alt

I Norge er andre søndagen i februar fast tidspunkt for feiring av morsdag. I år faller morsdagen på 12. februar, og den feires tradisjonelt med blomster, gaver og kaker.

Morsdagsblomster er ikke knyttet til noen spesielle arter, men ofte blir jo en kjærlighetserklæring symbolisert gjennom roser.

Men en favn med tulipaner er heller ikke å forakte. Da rykker liksom våren litt nærmere, også.

Kjøper du ikke avskårne, så kan en gruppe med for eksempel primula gi samme følelse av at våren står for døren.

• Les også: Blomster i mørketiden

Valentinsdagen dukker opp bare to dager etter morsdag: Tirsdag 14. februar

Å markere valentinsdagen er forholdsvis nytt her i landet, men i England har de feiret den siden 1600-tallet.

I engelsktalende land har det vært vanlig å gi blomster for å uttrykke sin kjærlighet, men også dikt og gaver i form av konfekt er vanlig. I dag har postkortene overtatt for diktene.

Bruk av blomster for å formidle budskap ble først tatt i bruk i Orienten, og kom til Europa på 1800-tallet da kontakt mellom menn og kvinner skjedde på en mye mer diskré måte enn i dag.

Roser ligger nærmest for å vise disse følelsene og de forskjellige fargene indikerer forskjellige beskjeder til mottakeren.

• Les også: Snittblomstene må sjekkes

Røde roser sier «Jeg elsker deg», burgunderfargete roser uttrykker skjønnhet og ynde, rosa roser formidler eleganse og sjarm, korall- eller oransjefargete roser indikerer entusiasme eller lidenskap og gule roser forbindes med lykke og glede.

Kjøper du hvite roser symboliserer de «Du er himmelsk», men også respekt og ydmykhet, uskyld og renhet, hemmelighet og stillhet.

Er rosene i knopp signaliserer de at «Du er ung og vakker» og er de fullt utsprungne sier de «Jeg elsker deg».

Her er det altså mye å velge i, men fargenyansene har nok marginal betydning i dag.

Det er oppmerksomheten og skjønnheten i blomstene som betyr noe.

• Les også: Med frø på hjernen

Fastelavnssøndag er alltid søndag sju uker før første påskedag, og den innleder fasten. Dermed er dette siste mulighet til å feite seg opp før fasten.

I år faller fastelavnssøndag på 19. februar, og da er det igjen tid for gode, feite fastelavnsboller: Overskårede hveteboller som er fylt med krem. Noen fyller også på med syltetøy før de drysser melis over bollene.

Fastelavnsriset er egentlig en hedensk skikk som var en del av markingen av at vinter igjen ble til vår: Bjørkeris som ennå ikke hadde fått blader, ble tillagt fruktbarhetskraft og dermed fikk jord, dyr, trær og familiens kvinner en runde med riset.

At riset blir pyntet med fjær er en skikk som kommer fra Tyskland, hvor pynten tidligere besto av tøybiter i kraftige farger.

I Norge selges om lag 250.000 fjærkledde bjørkeris hvert år. De er laget av frivillige i Norske Kvinners Sanitetsforening. Inntektene går til gamle og syke i Norge. (ANB)

• Denne saken er levert av Hageselskapet