– Vi har sagt nei til å ta imot bilvrak fra 1. januar. Bare i dag har jeg hatt 2-3 henvendelser og de har jeg henvist til bilforhandler, sier Roar Nilsskog ved Mosjøen Maskin og Bildemontering.

– Jeg ser det som helt uaktuelt at vi skal begynne å stable bilvrak utenfor forretningen vår, sier Arne Ove Holmen ved Autosentret i Mosjøen.

Ingen avtale

Stridens kjerne er, som vi skrev i tirsdagens avis, en avtale mellom selskapet Autoretur AS og Norges Biloppsamlers Forening.

Fra januar 2007 har EU pålagt bilprodusentene selv å resirkulere bilvrak - et ansvar som av praktiske hensyn er delegert til importøren i det enkelte land. Bilimportørenes Landsforening har etablert selskapet Autoretur AS som har ansvar for håndteringen i Norge. Autoretur har inngått avtale med flere biloppsamlere, blant annet gjennom svenske Stena Metall AS og norske Bilgjenvinning AS.

Men noen avtale med Norges Biloppsamleres Forening med drøye 70 medlemmer, de tradisjonelle "hoggerne", har de foreløpig ikke. Stridens eple skal være økonomi, blant annet bortfallet av en støtte på kr 631 per vrak som hoggerne har fått fra SFT.

– Dette er beløpet vi har fått for å fjerne miljøgifter fra bilvrak før de går til destruering. I tillegg fikk vi noe over 20 prosent av metallprisen. Nå skal alt legges på metallprisen og det slår uheldig ut for oss, sier Roar Nilsskog.

Ikke forhandlerne

Bilopphoggerne i Sandnessjøen og Mo i Rana er blant dem som fra nyttår nekter å ta imot vrak og som oppfordrer kunder til å levere disse til sin nærmeste forhandler.

Men forhandlere organisert gjennom Norges Bilbransjeforbund (NBF) fraskriver seg ansvaret for håndteringen.

– Jeg henviste en kunde til Ford-forhandleren i Mosjøen i dag, men han ringte tilbake til meg etterpå, sier Nilsskog.

– Det er bilprodusentene ved importørene som er pålagt å ta hånd om retur av bilvrak, ikke den enkelte forhandler, sier direktør Syver Leivestad i NBF til nettstedet Bilnorge.no.

– Vi har fått et brev fra Autoretur i dag der de slår fast at det er helt feil at forhandlerne skal ti imot bilvrak, sier Arne Ove Holmen.

"Årsaken med forhandlingsproblemene er at biloppsamlerne ønsker høyere godtgjørelse for miljøsaneringen, en regning de ønsker å sende til bransjen, som igjen da vil havne hos bilkjøperne." står det blant annet i brevet.

Forurenser må betale

Bakgrunnen for den nye ordningen er et EU-direktiv.

Roar Nilsskog mener det har tatt unødvendig lang tid å få dette på plass.

– Det har meg bekjent vært klart i fem år at dette skulle bli ordningen. Det er merkelig at løsningene ikke er på plass når ordningen er etablert, sier Nilsskog som ikke har regnet på hvordan ordningen med 90 prosent av metallpris kontra den gamle ordningen, vil lønne seg.

– Akkurat nå er metallprisen høy, men den varierer jo stadig, sier han.

– Hovedbegrunnelsen er at forurenser skal betale. De som importerer og setter bilene på markedet, skal også bære kostnadene når bilen blir avfall, sier avdelingsdirektør Lene Lyngby i Miljøverndepartementet til forbruker.no.

– Vi har kun blitt tilbudt prisen på det stålet vi får solgt videre som betaling for vår miljøhåndtering av bilvrakene. Den betalingen dekker på langt nær de utgiftene vi har med å behandle avfallet, sier Thomas London, som er talsmann for Norges biloppsamleres forening.

– Vent med vraket

Statens forurensningstilsyn (SFT) kan nå ikke gjøre annet enn å se på miljøkonflikten som utspiller seg.

– Den situasjonen som har oppstått, hvor bilimportører og biloppsamlere forhandler om en forretningsmessig avtale, kan ikke vi som myndigheter å blande oss opp i, sier seksjonssjef i SFT Kari Aa. Hun understreker likevel at det er hevet over enhver tvil at miljøsaneringen er bilimportørenes ansvar.

– Det er bilprodusentene som har ansvaret. I Norge representeres de av bilimportører. Vi oppfordrer partene til å finne en løsning på denne konflikten, sier Aa som varsler tvangsmulkt hvis regelverket ikke følges.

Arne Ove Holmen har tro på at det blir en snarlig løsning og oppfordrer folk som sitter med vrak de vil kassere om å vente.