Thereses mor, Inger-Lise Johannessen, er lettet etter en ny rettsmedisinsk analyse av noen forkullede biter som ble påstått å være menneskebein. Statens kriminaltekniska laboratorium (SKL) i Sverige har kommet fram til at det slett ikke dreier seg om beinrester.

– Dette er en seier for meg. Nå er det bevist at dette ikke stammer fra Therese, sier Johannessen til VG.

Hun mener det mest sannsynlige er at det var en annen enn Thomas Quick som bortførte Therese. Quick er dømt for drap i saken som stammer fra 1988.

Gransking og ny sak

Inger-Lise Johannessen beskylder svensk politi for arroganse i etterforskningen og for ensidig å ha konsentrert seg om Thomas Quick som gjerningsmann. Nå venter hun på en gjenopptakelse av saken og en gransking av politiets arbeid.

Søndre Buskerud politidistrikt, hvor saken startet da ni år gamle Therese ble kidnappet på Fjell i Drammen, sier de ikke vil ta noe initiativ til å se på saken på nytt.

– Det er svensk påtalemyndighet som vurderer nye beviser som måtte komme inn. Inntil vi får en eventuell henvendelse derfra, forholder vi oss til at dette er en avsluttet sak hvor det foreligger en rettskraftig dom, sier visepolitimester Jan Erik Strøm til NTB.

Ikke beinrester likevel

Quicks advokat, Thomas Olsson, er svært overrasket over den nye analysen. Han har stolt på de to professorene som skrev den sakkyndige uttalelsen og fastslo at bitene var beinrester fra en liten jente.

– Vi trodde i hvert fall de hadde tilstrekkelig kompetanse til å avgjøre om det var beinrester, sier Olsson til det svenske nyhetsbyrået TT.

Björn Ericson i påtalemyndigheten medgir at det som ble antatt å være beinrester fra et menneske, hadde betydning under rettssaken.

– Men det var noe domstolen ikke la stor vekt på, hevder Ericson.

Olsson mener derimot rapporten fra SKL viser at retten ble villedet. Han er derfor overbevist om at Quick, som nå kaller seg Sture Ragnar Bergwall, vil få gjenopptatt Therese-saken.

Sakkyndig ikke orientert

De nye opplysningene er helt ukjente for Per Holck, professor i anatomi ved Universitetet i Oslo. Sammen med professor Richard Helmer var han sakkyndig da Quick ble dømt for drapet på Therese.

– Jeg hørte meldingen om de nye analysene i radio i dag morges, men har ingen anelse om hvem som har utført dem, hvilken metode som er benyttet eller hvordan man er kommet fram til et resultat, sier anatomiprofessoren til NTB.

Han sier det var norsk politi som ba ham om å være sakkyndig for ti år siden. Derfor regner han med at norsk politi også vil underrette ham om det nye materialet som nå skal foreligge.

– I vårt arbeid som sakkyndige benyttet vi de metoder som den gang var tilgjengelige. Om man nå har funnet andre måter å analysere på, er jeg selvsagt interessert i å få innsyn i dette materialet.

Forundret over bevisførsel

Det blir vondt for Therese Johannessens mor hvis saken kommer opp på nytt, mener tidligere leder i voldsavsnittet i Oslo politidistrikt, Finn Abrahamsen.

Han sier til NRK at det er en stor mulighet for at Quick kan bli frikjent for drapet på Johannessen. Abrahamsen uttrykker undring over hvorfor «beinrestene» ble brukt som bevis i saken.

– Det var aldri påvist at det var beinrester fra Therese den gangen, men man mente at det kunne være fra et menneske.

Thomas Quick er dømt for til sammen åtte drap. Tre av de drepte var norske: Trine Jensen i 1981, Gry Storvik i 1985 og Therese Johannessen i 1988.

Therese-saken ligger nå på bordet til statsadvokaten i Stockholm, som må ta stilling til gjenopptakelse innen utgangen av mai, skriver VG. (ANB-NTB)