– Personellet har det usedvanlig tøft. Folk var tilbake i egen camp og hadde avsluttet det de visste var farlig, hadde senket guarden, og så kom dette, sier Løvenholdt til Stavanger Aftenblad.

Presten koordinerte i går kveld feltprestinnsatsen både hjemme og i Afghanistan mens to kolleger var i ferd med å fysisk oppsøke de to familiene som er pårørende til den drepte og den skadde soldaten.

Feltpresten som tjenestegjør i Maimana, er i øyeblikket i Norge. Dermed sto de norske soldatene der uten prest da dramaet inntraff i går.

– Det medisinske tilbudet i Maimana er veldig godt, og soldatene har all den fysiske hjelpen de trenger. I tillegg trer nå kameratstøtten i kraft. Den er ofte det aller viktigste. Men feltpresten i Mazar-e-Sharif blir også fløyet inn så raskt det er mulig, sier Løvenholdt, som selv drar til Afghanistan på tirsdag.

– Betyr det at heller ikke soldatene som har vært i kamp, har hatt tilbud om prest siden de kom tilbake?

– Nei. Presten i Mazar-e-Sharif fulgte med styrken i kampområdene og hadde hele tiden kontakt med dem der, sier stabspresten.

De unge norske soldatene har vært gjennom både harde kamper og veibombeangrep og stabspresten tror det har vært en tøff opplevelse.

– De kan langt på vei trene seg, fysisk og mentalt. Men å lade pistolen for første gang og vite at det kan bli bruk for den, er en opplevelse som ikke kan gjennomleves på forhånd, sier stabspresten og tror de unge soldatene tåler det de nå opplever.

– Vi tror de er i stand til å tåle det. Men det setter sine spor, og det vil ta tid, sier stabsprest Arve Løvenholdt. (ANB-NTB)